CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Blandede inntrykk fra klimaforhandlingene

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 20.12.2006

Det var ikke ventet store gjennombrudd under årets klimakonferanse i Nairobi. Likevel var mange skuffet over at partene ikke kom videre med å legge en tidsplan for en ny klimaavtale som skal etterfølge Kyoto-protokollen.

– Vår primære forventning var en arbeidsplan for videre forpliktelser etter 2012 under Kyoto-protokollen, og dette  fikk vi til, sier Norges forhandlingsleder Harald Dovland.
 
Det 12. partsmøtet i FNs klimakonvensjon (COP 12) og det andre partsmøtet under Kyoto-protokollen (COP/MOP 2) ble avsluttet 17. november. FNs generalsekretær Kofi Annan innledet 15. november de såkalte høynivåsamtalene under klimakonferansen. Felles for ministrenes påfølgende taler var at de så på klimaendringer som en svært viktig problem som alle må samarbeide om å løse.

Evaluering av Kyoto-protokollen

Kontrasten i Nairobi var stor fra festtalene i plenumsalen til samtalene i møterommene. Siste dag av klimamøtet var samtalene konsentrert om å finne kompromisser på de viktigste forhandlingspunktene for å i det hele tatt komme i mål. Dette gjaldt særlig evaluering av Kyoto-protokollen – under protokollens  artikkel 9. Både Norge og EU er blant de som har sett på denne evalueringen som en mulighet til å ta opp videre forpliktelser fordi Kyoto-protokollen ikke er tilstrekkelig for å hindre farlige klimaendringer.
 
– Denne evalueringen var en av de sterkeste nedturene i Nairobi – da vi ble vitne til den enorme gleden folk finner i å tolke betydningen av teksten i Kyoto-protokollen uten å ta hensyn til at våre kunnskaper om klimaendringer er mye bedre i dag enn for ti år siden da protokollen ble skrevet, sier avdelingsdirektør Harald Dovland i Miljøverndepartementet som er Norges forhandlingsleder under FNs klimamøter.
 
Mange utviklingsland frykter at de kan bli ”lurt” inn i forpliktende utslippsbegrensninger. De ønsket å stenge for denne muligheten i artikkel 9 ved å bare ta en rask vurdering av Kyoto-protokollen under årets partsmøte. Flere av delegatene tolket protokollen slik at evalueringen skulle gjennomføres det andre partsmøtet under Kyoto-protokollen. Evalueringen ble dermed gjennomført ved at delegater i en liten sal kunne si hva de ville.
 
– Den andre evalueringen av Kyoto-protokollen skal skje på partsmøtet i 2008, og det ble besluttet at mål og innhold for denne evalueringen skal vurderes på det tredje partsmøtet i 2007, sier Dovland.

Etter Kyoto

– Mest skuffende er det at det er umulig å få store land med på diskusjonen om framtiden, sier Norges forhandlingsleder.
 
Tidsplanen for en videreføring av Kyoto-protokollen ble også i år utsatt. Her har partene bare bekreftet at det ikke skal være noe gap mellom Kyoto-protokollens virkeperiode som slutter i 2012 og neste klimaavtale.
 
– Vi fikk ingen tidsfrist for dette arbeidet, men målet om ikke å få et gap mellom Kyoto-protokollens første virkeperiode og en videreføring, står fast. Vi bør være ferdig med dette i 2009 for å unngå et gap mellom Kyoto-protokollens første og andre periode, sier Harald Dovland.

Tilpasningsprogram

Et arbeidsprogram for tilpasning var blant de temaene som ble ferdigdiskutert i Nairobi – etter å ha blitt besluttet opprettet i Buenos Aires i 2004.
 
– Vi er i mål med Nairobi Work Program on Impacts, Vulnerability and Adaptation. Dette skal være til hjelp for alle land, sier Harald Dovland.
 
Under arbeidsprogrammet ligger ulike aktiviteter som workshops og ekspertmøter som for eksempel skal gjøre det lettere for partene å vurdere sårbarhet og gi et grunnlag for beslutninger om tilpasning.

Tilpasningsfondet

Også beslutninger tatt i Nairobi om tilpasningsfondet blir framhevet som viktige etter årets klimamøte. Tilpasningsfondet er finansiert gjennom en prosentandel av prosjektene innenfor den grønne utviklingsmekanismen (CDM-prosjekter). Delegatene i Nairobi ble enige om prinsipper som skal styre fondet. Fondet skal hjelpe utviklingsland som er sårbare, og det er ventet at fondet skal være på beina innen utgangen av 2007. Beslutningsprosesser i fondet skal baseres på at hvert land har én stemme. Administrasjonen av fondet vil diskuteres på klimamøtene i mai 2007
 
– Norge mener GEF (The Global Environment Facility) er en velegnet institusjon for å administrere tilpasningsfondet, sier Harald Dovland.

Den grønne utviklingsmekanismen

Nairobi-møtet konstaterte at bruken av den grønne utviklingsmekanismen har økt betydelig det siste året, men at det er for få CDM-prosjekter i Afrika. I alt er 450 CDM-prosjekter satt i gang, og 1200 aktuelle prosjekter er under utvikling.
 
– CDM må kunne karakteriseres som en suksess. Norge er opptatt av hvorvidt CO2-fangst og -lagring også kan bli en del av CDM-prosjektene. Vi har problemer med å forstå at dette skulle være en prinsipielt vanskelig sak, sier Dovland. – Det ble besluttet en toårig prosess med sikte på endelig beslutning på partsmøtet i 2008. Det betyr at saken ikke er endelig på plass, men den er heller ikke stoppet.

Frivillige forpliktelser

Under møtene i Nairobi var det vanskelig å få til samtaler om det russiske forslaget om prosedyrer for hvordan land kan påta seg frivillige forpliktelser. Russland har jobbet med dette forslaget siden partsmøtet i Montreal i fjor, men forsøk på å få inn forslaget på agendaen i Nairobi var ikke vellykkede. Utviklingslandene sier nei til forslaget, og en workshop i Bonn i 2007 skal klargjøre hva russerne egentlig er ute etter.
 
– Frivillige forpliktelser har en forhistorie fra Kyoto, der flere hadde ønske om å få inn en artikkel i Kyoto-protokollen om slike frivillige forpliktelser, sier Harald Dovland. – Det var et av de mest intense øyeblikkene i klimaforhandlingene da forslaget om en slik artikkel falt i Kyoto. Det er derfor mange sterke følelser til denne saken, som en i utgangspunktet skulle tro var ganske enkel.

Finnes det alternativer?

De femten største utslippslandene står for 80 prosent av de globale utslippene.
 
– Dersom disse kunne bli enige om framtidige reduksjoner, vil FNs klimakonvensjon være overflødig med tanke på å redde klimaet. Men en slik sammenslutning er svært lite sannsynlig i dag, sier Harald Dovland. – Vi ser ikke tegn på vilje til forpliktende samarbeid mellom disse landene.
 
Den norske forhandlingslederen understreker at det er en kjerne av land som det er viktig å få med i det forpliktende klimaarbeidet.
 
– USA, Kina, India, Brasil og Mexico er land vi i dag savner fullstendig i diskusjonene om utslippsforpliktelser. Og disse må være med i et forpliktende samarbeid, ikke bare ulike partnerskap slik USA har snakket mye om.
Blandede inntrykk fra klimaforhandlingene

– Jeg tror resultatene fra Nairobi var omtrent som forventet, vi beveget oss noen millimeter framover, sier Norges forhandlingsleder Harald Dovland, avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet. Foto: Tove Kolset

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Magasinet CICERONE nummer 6, 2006