CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
det behov for mer pålitelige og informative sesongvarsler, altså varsler som viser om de neste tre ukene eller månedene blir spesielt våte eller tørre, eller mer i tråd med normalen. Foto: AVI RICHARDS, UNSPLASH.COM.

det behov for mer pålitelige og informative sesongvarsler, altså varsler som viser om de neste tre ukene eller månedene blir spesielt våte eller tørre, eller mer i tråd med normalen. Foto: AVI RICHARDS, UNSPLASH.COM.

Mye penger å spare på å få bedre langtidsvarsler

Publisert 03.10.2018

CICERO Senter for klimaforskning jobber med å utvikle mer pålitelige og informative sesongvarsler. Bedre langtidsvarsler kan føre til at krafthandlere, bønder og andre som jobber i værutsatte bransjer vil spare mye penger.

De fleste i Norge vil nok beskrive årets sommer som tidenes beste. Det var sommeren da folk i store deler av Norge og Sverige kunne nyte sol og temperaturer på rundt 30 grader nesten hver dag i tre måneder, og sommeren da det nesten ikke regnet i det hele tatt.

Årets sommer var den varmeste på over hundre år, dersom man ikke regner med august. Helt tilbake til 1900 – året da målingene startet – har det ikke vært en tremånedersperiode fra mai og ut juli i Norge som har vært varmere, ifølge Meteorologisk institutt.

Skogbranner og tørste pinnsvin

Men dette var også sommeren da flere skogbranner raste gjennom de svenske og norske skogene, og sommeren da både grilling og hagevanning ble ulovlig flere steder på grunn av vannmangel.

Det var sommeren da folk ble bedt om å sette ut drikkevann i hagene sine til pinnsvin og andre dyr for å forhindre at de tørstet i hjel. Og det var sommeren som førte til mengder av feilslåtte avlinger og til at flere bønder valgte å slakte mange av dyrene sine fordi de fryktet at de ikke kom til å ha nok gress og høy å fôre dem med til vinteren.

Det var også sommeren da flere energiselskaper tapte penger på å ha solgt strømproduksjonen sin til altfor lave priser i det såkalte terminmarkedet, der den kommende kraftproduksjonen blir solgt flere uker og måneder på forhånd.

Snø og fortjeneste fordampet

Etter den usedvanlig lange og snørike vinteren forventet mange at strømprisene kom til å falle så snart de enorme snømengdene smeltet og begynte å fylle opp vannmagasinene til vannkraftverkene. Flere kraftselskaper valgte derfor å selge strømproduksjonen sin på forhånd, i håp om at de da ville få en høyere pris.

Strømprisene i Norge og Sverige er som regel høyere om vinteren enn om sommeren fordi folk her bruker strøm til oppvarming, og etterspørselen etter strøm faller i takt med at været blir varmere og folk begynner å slå av varmeovnene sine.

I tillegg pleier snøsmelting å legge ytterligere press på strømprisene fordi det fyller opp vannmagasinene. Dette kan føre til at vannkraftverkene blir nødt til å begynne å slippe ut vann av magasinene sine fordi de blir fulle, og det fører dermed til en overproduksjon av strøm.

S2S4E har som mål å gjøre energisektoren i Europa mer motstandsdyktig mot både ekstremvær og variasjonen i klimaet fra et år til et annet. 

Nathalie Schaller, seniorforsker ved CICERO.

Men ingenting av dette skjedde i år. I år ble våren nesten helt forbigått idet vinteren fort gikk over til å bli sommer tidlig i mai, og snøvær og kulde ble byttet ut med sol og badetemperaturer. Dermed tørket mye av snøen rett og slett opp i stedet for å renne inn i vannmagasinene, fyllingsgraden i magasinene mye lavere enn forventet, og strømprisene økte betraktelig.

Strømprissjokk

I juli var den fellesnordiske systemprisen i snitt 51,70 euro/MWh (tilsvarer rundt 49 øre/kWh), hvilket var betydelig høyere enn snittprisen i januar, som var på 32,93 euro/MWh (ca. 32 øre/kWh). Juliprisen var også nesten dobbel så høy som i juli 2017, da den gjennomsnittlige systemprisen var 26,37 euro/MWh (eller 25 øre/kWh), ifølge Nord Pool Spot.

Etter en tre måneder lang hetebølge ble plutselig august kald og våt, og strømprisene for høsten og vinteren begynte å falle. Dette førte til enorme tap for noen markedsaktører som hadde kjøpt strøm til høye priser i terminmarkedet for levering til høsten og vinteren, fordi de hadde antatt at været ville fortsette å være tørrere enn normalt, og at dette ville bidra til fortsatt høye strømpriser.

Prisen på den nordiske strømkontrakten for levering i fjerde kvartal 2018 falt nesten 15 euro, eller 25 prosent, i løpet av de første tre ukene i september, til 44 euro/MWh 21. september, viser tall fra børsen EEX.

Mye kunne kanskje vært unngått

Som disse eksemplene viser, så er det behov for mer pålitelige og informative sesongvarsler, altså varsler som viser om de neste tre ukene eller månedene blir spesielt våte eller tørre, eller mer i tråd med normalen.

Med bedre sesongvarsler, ville kanskje flere energiselskaper tapt mindre penger på kjøp og salg av strøm i sommer. Og mange av kuene og hestene som ble slaktet i juni og juli ville kanskje fortsatt vært i live fordi de ikke ville ha kommet til å oppleve matmangel til vinteren, slik regnet i august viste.

Alle er enige om at årets sommer var svært uvanlig, men slike somre vil, ifølge klimaforskere, bare bli mer og mer vanlig i tiden fremover etter hvert som klimaendringer fører til varmere og mer ekstremt vær.

Mer overraskende vær i vente

– Global oppvarming betyr at vi må være forberedt på mer overraskende vær fremover. Det er derfor viktig at vi forbereder oss så godt vi kan, ved å forbedre kunnskapen både om hva slags vær og klima vi kan forvente og om hvor sårbare vi er, sier Marianne Tronstad Lund, seniorforsker ved CICERO Senter for Klimaforskning.

Klimaendringer betyr at Norge og de andre nordiske landene kan komme til å oppleve flere tropeliknende somre i fremtiden, og de er nødt til å være forberedt når det skjer.

– Varme somre kommer til å bli mer vanlig som en følge av global oppvarming. Bedre og mer tilrettelagte sesongvarsler vil kunne hjelpe beslutningstakere med å forberede seg på ekstremvær og med å redusere påvirkningen været får for driften deres, og for de menneskene som blir rammet, sier forskningsleder Jana Sillmann ved CICERO.

Med mer pålitelige sesongvarsler vil folk og bransjer bli i stand til å være bedre forberedt når ekstreme værhendelser først oppstår, og de vil få en formening om hvor langvarige disse hendelsene vil bli, og derfor også for hva slags konsekvenser de kan få.

De vil derfor også bli bedre rustet til å finne passende løsninger for hvordan de skal reagere når slike hendelser oppstår, og til å fatte smartere økonomiske og forretningsmessige avgjørelser.

Felles prosjekt

Forskere fra CICERO jobber for tiden med å forbedre påliteligheten til sesongvarsler for energisektoren sammen med blant andre de franske og tyske energiselskapene EDF og ENBW, værvarslingsselskapene SMHI og Nnergix, konsulentselskapet Capgemini, University of Reading og the Barcelona Supercomputing Center.

I prosjektet S2S4E (Sub-seasonal to Seasonal Climate Predictions for Energy) jobber de sammen for å forbedre og øke nytteverdien til sesongvarsler for sol-, vind- og vannkraft, som alle har til felles at strømproduksjonen deres er svært væravhengig.

De jobber også med å utvikle mer pålitelige langtidsvarsler for energietterspørsel, som er svært væravhengig i land som bruker strøm til oppvarmning og til kjøleanlegg.

– Prosjektet S2S4E har som mål å gjøre energisektoren i Europa mer motstandsdyktig mot både ekstremvær og variasjonen i klimaet fra et år til et annet. For å oppnå dette, jobber forskere og energiselskaper sammen for å bygge et nytt verktøy for konstant oppdaterte langtidsvarsler, som vil være tilgjengelig for alle gratis, sier Nathalie Schaller, seniorforsker ved CICERO.

– Forhåpentligvis vil dette verktøyet bli mye brukt og vil gjøre det lettere for brukerne å planlegge for hvordan været blir, sier hun.

S2S4E er et treårig prosjekt som er finansiert av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Det vil innen utgangen av 2020 føre til utviklingen av et nytt IT-verktøy for bedre og mer pålitelige langtidsvarsler for fornybar kraftproduksjon og etterspørsel etter strøm.

 

Tallenes tale: Årets vår og sommer i Norge

  • Det var en veldig lang vinter med masse snø i store deler i Norge. Ved utgangen av mars var snømengdene i de sørøstlige delene av landet mer enn tre ganger større enn gjennomsnittet for perioden 1981-2010.
  • Været i mars var kaldere enn normalt, med temperaturer i snitt 2,8 grader under det som er normalt for årstiden.
  • Sommeren 2018 var mye tørrere og varmere enn normalt. Gjennomsnittstemperaturen i Norge var 4,4 grader over normalen i mai, 0,5 grader over normalen i juni, 4,3 grader over normalen i juli, og 0,6 grader over normalen i august.
  • I mai var gjennomsnittstemperaturen i Norge den høyeste minst siden 1900, året da målingene begynte. Snittemperaturen i juli var også, sammen med juli 2014, den høyeste siden 1900.
  • Det var betydelig tørrere enn normalt i mai og juli. I mai var nedbørsmengden 30 prosent under normalen, mens i juli var den 45 prosent under normalen. Sistnevnte betyr at juli i år var den nest tørreste julimåneden i Norge siden 1900.
  • Været endret seg plutselig i august, og da var nedbørsmengden hele 60 prosent over normalen. August 2018 ble dermed den nest våteste augustmåneden i Norge siden målingene begynte i 1900.

                                                      Kilde: Meteorologisk institutt