CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
foto: Øyvind Gravås / Woldcam - Statoil ASA

foto: Øyvind Gravås / Woldcam - Statoil ASA

Konflikter ved havvindutbygging

Publisert 17.06.2021

Vindkraftutviklingen i Norge er kompleks. Mange av konfliktene opptrer på lokalt nivå. En ny studie har tatt for seg potensielle konflikter ved havvindutbygging på Utsira Nord.

– Vindkraft på land er forbundet med flere konflikter som har ført til motstand for videre utbygging. Mange ser dermed på havvind som en mulig løsning for å redusere konfliktene, men i dag er det kunnskapsmangel om vindkraft til havs i Norge og nye konflikter vil kunne dukke opp, sier Eline Olsson om bakgrunnen for sin masteroppgave ved NMBU.

Hun har gjort en kvalitativ studie om potensielle konflikter ved havvindutbygging på Utsira Nord (sju km fra Utsira kommune, vest for Haugesund). Området er ett av to som Olje- og energidepartementet i juni 2020 åpnet for søknader om energiproduksjon til havs.

– Formålet med oppgaven er å undersøke hvilke konflikter som kan oppstå for de som lever i nærheten eller bruker havområdene ved Utsira Nord, sier hun, og legger vekt på at utbyggingen fortsatt er i planleggingsfasen og at mye derfor er uavklart. De mulige konfliktene hun beskriver er konflikter som kan oppstå.

Olsson har kommet frem til fire overordnete tema, basert på intervjuer med en grunneier og ordfører i Utsira kommune, Karmøy Fiskarlag, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Forsvarsbygg, en potensiell utbygger, Norsk senter for havrett og La Naturen Leve.

1. Bekymring for at utbyggingen ikke gir lokal eller nasjonal verdiskapning

Utsira kommune er positive til utbyggingen av havvind, men redd for at de ikke får noe igjen for det. Havvindparken ligger innenfor store deler av kommunegrensen, men fordi havvindområdet ligger utenfor grunnlinja (øystatens avgrensning mot havet, en sammenhengende linje rundt kysten), har ikke kommunen lov til å ta inn eiendomsskatt.

– De ønsker at det skal stilles krav til at utbyggere gir noe tilbake til samfunnet. Mange er opptatt av å skape arbeidsplasser for innbyggerne på Utsira, sier Olsson. I intervjuene kom det også frem at flere stiller seg mer negative til utbyggingen dersom det bidrar til å elektrifisere sokkelen eller at strøm eksporteres til utlandet.

– Eksportering av strømmen kan gi dyrere strøm for lokalbefolkningen. Noen ytrer også skepsis til at utenlandske selskaper kommer og overtar eierskapet til vindparkene, slik at det ikke kommer norske selskaper til gode, sier hun.

2. Berørte interessenter opplever å ikke bli hørt

Her kommer aspektet med tidlig involvering av berørte parter inn.

– Under intervjuene pekte flere informanter på at de har en god dialog med potensielle utbyggere, men jeg ble overrasket da jeg snakket med ordføreren i Utsira kommune. De har ikke hatt noen dialog med Olje- og energidepartementet, og føler seg oversett og satt på sidelinjen, sier Olsson, som synes det tyder på at en konflikt allerede har oppstått.

Eline Olsson har gjort en studie av potensielle konflikter ved havvind-utbygging på Utsira Nord.

Hun har trukket inn erfaringen fra Hywind Tampen (verdens største flytende havvindpark når den står ferdig) i studien sin. To av informantene beskrev Hywind Tampen som et skrekkeksempel på at innspill fra fiskeriinteressene ikke ble hørt. De er bekymret for at det samme skal skje på Utsira Nord.

– Informasjon er viktig for at berørte interessenter skal vite hvilke konsekvenser utbyggingen kan føre til - både positive og negative, sier Olsson. I intervjuet både med ordføreren og andre informanter kom det frem at kommunen ikke har fått informasjon om hvordan utbyggingen vil påvirke dem.

– For fiskeriinteressene er det viktig å få tilstrekkelig informasjon om når sjøkabler skal legges, slik at man unngår det som skjedde ved legging av kabel mellom Norge og England i fjor sommer. Der ble rekefeltene stengt i fire måneder midt i toppsesongen, noe som ikke var forespeilet i søknadspapirene eller samsvarte med det fiskeriinteresser hadde gått med på, forteller Olsson.

3. Negativ påvirkning på lokalsamfunnet og maritime næringer

Temaet tar for seg den fysiske påvirkningen på berørte interessenter.

– Særlig visuell påvirkning kommer til uttrykk her, fra kommunens side. Vindturbiner kan komme til å virke forstyrrende, både for lokalbefolkningen og for turister, sier hun, og refererer også til en bekymring for fuglelivet på øya. En stor vindpark kan føre til at fugler kolliderer med rotorblader og forstyrrelse av hekkeområder. Videre vil utbyggingen føre til at trafikksikkerheten for skipsfart reduseres.

– I dag er det mye skipstrafikk i hele havvindområdet. Men når vindparken bygges kan skipstrafikken bli presset til å gå mellom Utsira Nord og Utsira. Da blir mye trafikk presset inn i et mindre område, noe som øker faren for kollisjoner. En løsning er å utvide overvåkingsområdet, men for å gjøre dette må forskrifter endres og radarer etableres. Seilingskorridorer kan også opprettes i havvindområdet, men så langt er ikke det planlagt, forklarer Olsson.

Utsira Nord er lite konfliktfylt for fiskeriinteressene ettersom det er lite fiskeaktivitet i havvindområdet.

– Men det er litt fiske i sørenden og mellom havvindparken og Utsira, samt mellom Utsira og fastlandet. Fiskeriinteressene kan bli påvirket som følge av at trålfelt blir stengt i en lengre periode eller ødelagt når det skal legges kabler. Fisk kan dessuten forsvinne fra området som følge av støy, både i anleggsfasen og driftsfasen. Inntekstgrunnlaget til fiskere kan dermed gå tapt, sier Olsson.

Et annet viktig hensyn er Forsvarets skytefelt, som overlapper nord-vest på Utsira Nord. Det er ikke forenlig med havvindutbygging med et skytefelt til havs.

– Forsvarsbygg har en pågående prosess for å endre skytefeltstrukturen i havet. Dersom det blir godkjent, vil ikke vindparken komme i konflikt lenger. Imidlertid kan det oppstå konflikt dersom det gis konsesjon i det overlappende området. Det pekes på at dersom hele havvindområdet ikke var tatt med i åpningen av Utsira Nord, så hadde det ikke vært en bekymring for at konflikter kan oppstå, sier Olsson.

4. Manglende regelverk for helhetlig utbygging av havvind

Flere av informantene ønsker en mer helhetlig planlegging for vindkraft til havs.

­– Det er viktig at utbyggerne går sammen om for eksempel å bygge trafostasjoner, at ikke alle bygger hver sine. Det samme gjelder legging av sjøkabler, de bør følge samme trasé som i dag, er bekymringer Olsson har fått presentert.

Mangel på helhetlig planlegging kan føre til bit-for-bit utbygging, noe som kommer frem i noen av intervjuene. Det blir også påpekt at det kan bli enkelt å flytte havvindområdet eller utvide området. Det er en bekymring for eskalering av utbyggingen.

– Kort oppsummert er det nødvendig å ha en helhetlig plan for å unngå konflikter. På land eksisterer Plan- og bygningsloven, men kommer du utenfor grunnlinja gjelder den ikke lenger, noe som også skaper utfordringer. Selv om vi har politiske planleggingsverktøy i form av havforvaltningsplanene, så gir de ingen rettslige føringer. Det finnes dermed ikke noe forpliktende planleggingsverktøy for å se på helhetlig arealbruk i de marine områdene. Da kan det fort oppstå konflikter senere, sier Olsson.

Les om prosjektet ENABLE, som Eline Olssons oppgave er knyttet til

Våre prosjekter