CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

HYPRE - HYdropower and PREcipitation trends

Vannkraft og nedbørstrender - Studier av historiske og fremtidige nedbørstrender i områder som er viktige for vannkraftproduksjon

Dette prosjektet ble ferdigstilt i 2021.

Utvalgt artikkel - Understanding model diversity in future precipitation projections for South America

Fullstendig publikasjonsliste - Prosjektbanken NFR

Virkninger av klimaendringene blir stadig mer tydelige, og behovet for kunnskap om framtidige klimaendringer øker. Endringer i globale og lokale nedbørsmønstre er et viktig aspekt ved menneskeskapte klimaendringer siden det kan ha betydelige konsekvenser for samfunnet. Det er vesentlige usikkerheter knyttet til beregninger av nedbør i framtidens klima. En stadig større del av den vitenskapelige litteraturen viser at det kan bli betydelige framtidsendringer i nedbørsekstremer, noe som kan føre til mer flom og mer tørke mange steder. Beregninger viser at den totale mengden nedbør som kommer som ekstremnedbør på global skala kan øke med en faktor 2 til 3 mer enn økningen i gjennomsnittsnedbør.

Formålet med HYPRE-prosjektet er å øke kunnskapen om nedbørsendringer i utvalgte regioner. Aktivitetene i HYPRE har fokus på den østlige Middelhavsregionen og på Sør-Amerika, og et spesielt fokus på sørlige Brasil, Peru og sentral-Chile. Prosjektet har inkludert analyse av nye og eksisterende globale og regionale klimamodellsimuleringer og omfattende evaluering mot observasjoner.

Framskrivninger med bruk av regionale klimamodellsimuleringer gir klare indikasjoner på en nedbørsreduksjon over sentral-Chile utover i det 21. århundret. Dette vurderes som et robust resultat på grunn av godt samsvar mellom mange ulike klimamodeller og mellom simuleringer utført med forskjellig detaljnivå. Det er større sprik mellom modeller og detaljnivå for nedbørsframskrivningene for Peru og sørlige Brasil. Et hovedfunn er at det for disse regionene kreves meget høyt detaljnivå i klimamodellsimuleringene for å kunne representere nedbørsprosesser tilstrekkelig, og bruk av nedbørsframskrivninger basert på modeller med for lavt detaljnivå kan gi misvisende konklusjoner. På sikt vil stadig økende regneressurser gi mer robuste nedbørsframskrivninger også for disse regionene.

Den østlige Middelhavsregionen har allerede opplevd en reduksjon i nedbør og nye klimamodellberegninger indikerer en omfattende reduksjon i sommernedbør i fremtidens klima, omkring 5-15% for hver 1 grad Celsius global oppvarming. Ekstrem korttidsnedbør reduseres mindre enn dette og i andre deler av Europa øker intensiteten til ekstreme nedbørshendelser, og den øker mer desto kortere tid nedbøren faller på (f.eks. nedbør i løpet av 10 min. vs. 1 time). Det er også en tendens til at den dagen i året som har mest nedbør vil forskyves til senere på året i framtidens klima flere steder i Europa. For hyppigheten til ekstreme nedbørshendelser er det beregnet en nær dobling i antall for hver 1°C global oppvarming.

Aerosoler, slik som sot- og sulfatpartikler, påvirker nedbør via komplekse prosesser og er en betydelig kilde til usikkerhet i klimamodellene. Globale klimamodellsimuleringer viser at økte konsentrasjoner av både sotpartikler og langtlevde drivhusgasser (f.eks. CO2) fører til redusert nedbør i Middelhavsregionen, men sensitiviteten til sotpartikler er størst. I en region sør i Afrika, hvor det er store utslipp fra biomassebrenning, viser ytterligere simuleringer at sotpartikler utgjør en stor del av årsaken til nedbørsendringer lokalt. Økte utslipp av sotpartikler fra biomassebrenning siden førindustriell tid viste seg å være en viktigere årsak til observert reduksjon i nedbør under tørketiden enn økte utslipp av drivhusgassen CO2. En reduksjon av lokale partikkelutslipp fra biomassebrenning kan derfor bidra til å minske nedgangen i nedbør for denne regionen.