CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Foto: D. Cannon / Pixabay.

Foto: D. Cannon / Pixabay.

CICERO skal forske på utviklingen av lokale energisamfunn i Norge

Som en del av et nytt EU-prosjekt skal CICERO forske på utviklingen av lokale energisamfunn i Norge og Europa. EU har pekt på lokale energisamfunn som viktige for å fremme utvikling av fornybar energi.

– EU er opptatt av lokale energisamfunn fordi de kan føre til økt aksept for fornybar energi og kan derfor bidra til å øke andelen fornybar energi i Europa, sier Karina Standal. Hun er en av CICERO-forskerne som er med i prosjektet, som har fått navnet COME RES.

Ifølge EUs reviderte fornybardirektiv, som trådte i kraft i desember 2018, har sluttbrukere av strøm i alle EU- og EØS-land, og da særlig husholdninger, rett til å delta i et lokalt energisamfunn for fornybar energi.

– I COME RES-prosjektet skal vi undersøke om den sosiale aksepten for bygging av ny produksjonskapasitet for fornybar energi øker dersom for eksempel vindkraftverk, solcellepaneler, vannkraftverk og batterier er eid av lokalsamfunnet, sier Standal.

Seksten partnere i ni europeiske land

Seksten partnere fra ni europeiske land er med i prosjektet. Disse er fra Norge, Belgia, Tyskland, Latvia, Nederland, Polen, Portugal og Spania. For å få økt innsikt i problemstillingen vil de samarbeide med aktører i energisektoren og sivilsamfunnet for å få tilgang til informasjon og få vite deres synspunkter. Det er to norske partnere i prosjektet: CICERO og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– COME RES-prosjektet er finansiert av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020, og kunnskapen vi vil utvikle som en del av dette prosjektet vil gi EU-kommisjonen dypere innsikt i hvordan situasjonen er i både Norge og Europa, sier Standal.

Til tross for at det antas at lokale energisamfunn har en positiv effekt både for utviklingen av fornybar energi og for sosial aksept for denne utviklingen, så er det i dag få lokale energisamfunn i Europa. COME RES-prosjektet vil undersøke hvordan forholdene er i dag for å etablere lokale energisamfunn, og vil se på både lover og reguleringer, samt ulike forretningsmodeller.

Prosjektet vil også forske på sosial aksept for lokale energisamfunn, og vil legge til rette for læring på tvers av prosjektpartnerne.

I COME RES-prosjektet skal vi undersøke om den sosiale aksepten for bygging av ny produksjonskapasitet for fornybar energi øker dersom for eksempel vindkraftverk, solcellepaneler, vannkraftverk og batterier er eid av lokalsamfunnet.

Karina Standal, seniorforsker ved CICERO Senter for Klimaforskning

Hva er et lokalt energisamfunn?

Et lokalt energisamfunn for fornybar energi er en juridisk enhet der innbyggere, bedrifter og lokale myndigheter går sammen om å produsere og selge fornybar energi, eller samarbeider om å tilby tjenester for energieffektivisering eller for på andre måter å påvirke strømforbruket.

Det viktigste målet til lokale energisamfunn er ikke å gi medlemmene eller eierne økonomisk avkastning, men heller å gi dem andre miljømessige, økonomiske eller sosiale fordeler.

– I Norge har vi en lang tradisjon for lokalt eierskap av småskala kraftverk, men fordi disse pleier å være opptatte av å tjene penger, så passer de ikke helt med EUs definisjon på et lokalt energisamfunn, sier Standal.

Potensial for utvikling av lokale energisamfunn i Norge

Ifølge Standal er det trolig et stort potensial for utvikling av lokale energisamfunn i Norge. Flere øysamfunn har store vindressurser og lokale kraftverk kan bidra til å øke deres energisikkerhet. I tillegg er det mye ubrukt takareal i landbruket, hvilket kan brukes til utvikling av solenergi.

– Tenk hvis alle låver hadde hatt et solcellepanel på taket og at dette forsynte ikke bare gården det er på med strøm, men også andre i lokalsamfunnet, sier Standal.

– Bøndene kunne da hatt en felles ordning med andre bønder i nærområdet for kjøp og salg av strøm. I tillegg til å føre til ekstra inntekter til bøndene, så vil dette også kunne bidra til å få til et grønt skifte i landbruket, sier Standal.

Eiendomsutviklere og eiendomsselskaper har også vist interesse for å utvikle lokale energisamfunn som inkluderer private husholdninger. Men på grunn av gjeldende regelverk og kostnadene ved å anskaffe energisystemer, er det i dag vanskelig for private husholdninger å gå sammen om å danne et lokalt energisamfunn.

Tenk hvis alle låver hadde hatt et solcellepanel på taket og at dette forsynte ikke bare gården det er på med strøm, men også andre i lokalsamfunnet.

Karina Standal, seniorforsker ved CICERO Senter for Klimaforskning.

Kan redusere behovet for nettutvikling

Det antas ifølge Standal at etablering av flere lokale energisamfunn kan bidra til å øke forsyningssikkerheten for strøm fordi det kan føre til mer desentralisert og lokal energiproduksjon.

Dette er spesielt aktuelt for små øysamfunn eller avsidesliggende småsteder der den eksisterende strømforsyningen til tider er upålitelig. Men det kan også være relevant for borettslag etter hvert som stadig flere bytter til elbiler som må ha tilgang på strøm for å kunne lade batteriene.

– Dette er noen av temaene vi skal forske på de neste par årene som en del av COME RES-prosjektet. For å kunne gjøre dette, så vil vi trenge hjelp fra energibransjen og sivilsamfunnet. Vi har etablert en nasjonal referansegruppe bestående av ulike aktører, og vi håper at medlemmene her vil bidra ved å gi oss kjennskap til sine erfaringer og innsikt, sier Standal.

Oppfølger til WinWind-prosjektet

COME RES-prosjektet er en oppfølger til WinWind-prosjektet, som ble fullført våren 2020, og mange av partnerne i de to prosjektene er de samme.

Forskningen som er gjort som en del av WinWind har vist at hva vindkraften skal brukes til og hvem som eier den ofte er avgjørende for hva folk mener om vindkraft. Folk pleier å være mer positivt innstilt til vindkraftutbygging dersom vindkraftanlegget er lokalt eid og planleggingsprosessen anses for å ha vært rettferdig og transparent.

Folk som bor i lokalsamfunn der det bygges vindkraft er i tillegg ofte mer positive til vindkraftutbygging dersom de opplever at de blir hørt og tatt på alvor under planleggingsprosessen, og dersom de føler at de selv sitter igjen med noe, som for eksempel økte skatteinntekter og nye arbeidsplasser.

– Mange av disse funnene vil være viktige for oss også når vi nå skal utforske hvordan forholdene ligger til rette for utvikling av lokale energisamfunn for fornybar energi i Norge og i andre land som en del av COME RES-prosjektet, sier Standal.

 

Fakta om COME RES-prosjektet:

Fullt navn på prosjektet: COME RES – Community Energy for the Uptake of RES in the Electricity Sector. Connecting Long-Term Visions with Short-Term Actions.

Finansiering og varighet: COME RES-prosjektet er ledet av Freie Universität Berlin og er finansiert av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Prosjektet har en varighet på 2,5 år, fra 1. september 2020 og frem til 28. februar 2023.

Prosjektets formål: COME RES-prosjektet har som mål å fremme overgangen til fornybar energi i elektrisitetssektoren ved å støtte utviklingen av lokale energisamfunn for grønn energi i de ni europeiske landene som partnerne i prosjektet er fra. Noen av disse landene har allerede bred erfaring med lokale energisamfunn, mens andre er helt i startfasen og har nylig fattet interesse for denne eierskapsformen for fornybar energi.

Ved å se på ulike teknologier for å produsere fornybar energi, slik som solcellepaneler og vindkraft på land, samt energilagringssystemer, vil COME RES analysere de juridiske, sosioøkonomiske, romlige og miljømessige aspektene ved lokale energisamfunn. Prosjektet vil også studere årsakene til at utviklingen av lokale energisamfunnene i de ni landene i prosjektet har gått sakte. Prosjektet vil identifisere barrierene og driverne for etableringen av lokale energisamfunn i disse landene, og gi råd om hvordan man kan øke antallet lokale energisamfunn i Europa.

Seksten partnere fra ni europeiske land: Seksten partnere fra ni land i Europa jobber sammen i COME RES-prosjektet. Disse er:

  • Belgia: Det flamske instituttet for teknologisk forskning (VITO), REScoop.eu (den europeiske føderasjonen for innbyggereide energikooperativer)
  • Italia: Det italienske nasjonale byrået for ny teknologi, energi og bærekraftig økonomisk utvikling (ENEA), konsulentselskapet Ecoazioni
  • Latvia: Institutt for fysisk energi (FEI), Det latviske miljøinvesteringsfondet
  • Nederland: Eindhoven University of Technology
  • Norge: CICERO Senter for klimaforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
  • Tyskland: Freie Universität Berlin (leder prosjektet), advokatfirmaet Becker Büttner Held, ICLEI – Local Governments for Sustainability (et nettverk bestående av lokale og regionale myndigheter som jobber for bærekraftig utvikling)
  • Polen: Det polske nasjonale energikonserveringsbyrået (KAPE)
  • Portugal: INEGI (institutt for vitenskap og innovasjon i maskin- og industriteknikk)
  • Spania: Konsulentselskapet ECORYS, Asociación Canaria de Energías Renovables (ACER, en bransjeforening for fornybar energi)

Mer informasjon: Mer informasjon om COME RES-prosjektet finnes i prosjektbeskrivelsen på nettsidene til EU-kommisjonen.