CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

ARIDITY - Antropogent støv i klimasystemet - dagens rolle og fremtidig utvikling

Hvilken rolle spiller støvpartikler fra jordsmonn i klimasystemet? Og kan denne rollen bli viktigere fremover dersom menneskelige aktiviteter og klimaendringer fører til store endringer av landjorda? Dette er hovedspørsmålene som skal besvares gjennom prosjektet ARIDITY.

Støv er den typen partikler det er mest av i luften og spiller en viktig rolle i klimasystemet, samt for luftkvalitet og økosystemer. Mens det er mest av mineralske støvpartikler fra ørkener, antas støvpartikler fra tørre jordsmonn med lite vegetasjon å også gi et betydelig bidrag til den totale støvmengden i atmosfæren vår. Slike støvpartikler kommer typisk fra jordbruksland, savanner eller andre områder som er påvirket av menneskers aktiviteter, og har derfor fått navnet “antropogent støv”. Det er imidlertid begrenset kunnskap om hvor viktig antropogent støv er. Det igjen begrenser hvor godt vi kan beskrive den totale støvmengden i atmosfæren i modeller, beregne effektene fra støvpartikler på klima og miljø, og forstå de fulle konsekvensene av arealbruksendringer. Både klimatiltak og sosioøkonomisk utvikling forventes å føre til endringer av landjorda, samtidig som klimaendringer gjør det tørrere mange steder. Dette kan påvirke størrelsen på utslippene av antropogent støv. Det er derfor viktig og nødvendig å få på plass forbedret kunnskap om rollen til antropogent støv og hvordan denne kan endre seg i tiden fremover når samfunnet skal nå klima- og bærekraftsmålene.

ARIDITY har som mål å redusere usikkerheten i hvor mye antropogent støv som er i atmosfæren i dag og hvilken klimapåvirkning disse partiklene har, samt å produsere scenarier for fremtidig antropogent støv i tråd med de nyeste klimascenariene. Prosjektet bringer sammen eksperter innen modellering og observasjoner av klimasystemet fra Norge og USA. Den nye kunnskapen fra prosjektet vil være relevant for brukere og beslutningstakere i jobben med å nå klimamålene fra Parisavtalen.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet.