CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Foto: Marcin Jozwiak / Unsplash.

Foto: Marcin Jozwiak / Unsplash.

Utslippskutt haster, men effekten på temperatur vil drøye

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 07.07.2020

Å nå klimamålene krever raske og kraftige utslippskutt. Men fordi jordens klima reagerer tregt og har mye naturlig variasjon, vil det likevel ta flere tiår før vi kan måle effekten på utviklingen av global temperatur, viser en ny studie.

I studien, som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications 7. juli 2020, har CICERO-forskerne Bjørn H. Samset, Jan S. Fuglestvedt og Marianne T. Lund undersøkt hvordan global oppvarming vil utvikle seg under ulike antakelser om fremtidige utslippskutt.

Resultatene deres viser at dersom vi kun bruker jordens overflatetemperatur som mål på om utslippskutt bremser ned den globale oppvarmingen, så må vi være forberedt på å vente i flere tiår før vi kan være sikre på å måle en effekt.

Klimaet reagerer tregt på endringer i utslipp

– Klimautviklingen er som et tankskip i høy fart og i store bølger. Hvis du vil bremse setter du motoren i revers, men det vil ta tid før du kan merke at skipet går saktere. Dessuten kastes det frem og tilbake av bølgene, forklarer Samset.

De siste 50 årene har jordoverflaten i gjennomsnitt blitt 0,2°C varmere hvert tiår, hovedsakelig på grunn av menneskeskapte utslipp av drivhusgasser. Men fra ett år til det neste er det også variasjoner som er omtrent like store.

– Skal vi nå målene i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til maksimalt to grader, eller mindre, vil det første steget være å kutte utslipp for å få bremset oppvarmingen, sier Samset.

– Men vi må være klar over at selv om kuttene er effektive fra første dag, så tar det tid før vi kan måle denne effekten med sikkerhet, sier Samset.

Vi kan sammenligne klimakutt med isolasjon under en epidemi. Det virker fra første dag, men på grunn av inkubasjonstiden ser du ikke effektene på smittetall før en stund senere. I klimaet vil alle kutt gjøre at det tas opp mindre varme, selv om det tar tid før det kan måles.

BJørn H. Samset, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

I tillegg til påvirkning fra drivhusgassutslipp, er det også mye naturlig variasjon i jordens klima. Et av poengene med studien var derfor å finne ut hvordan temperaturen kan forventes å utvikle seg, når både menneskeskapte og naturlige faktorer spiller inn, ifølge Samset.

– Akkurat som det tok tid å etablere at global oppvarming er i gang, ser vi at vi må være tålmodige før vi kan fastslå at klimatiltakene har den ønskede effekten, forklarer han.

Trolig minst 15 år til vi kan fastslå temperatureffekten av utslippskutt

Samset og kollegene anslår at selv for de mest optimistiske scenariene vil vi kanskje ikke kunne fastslå at utslippskuttene har hatt en bremsende effekt på den globale oppvarmingen før i 2035. Han understreker imidlertid at dette ikke betyr at kuttene ikke virker.

– Vi kan sammenligne klimakutt med isolasjon under en epidemi. Det virker fra første dag, men på grunn av inkubasjonstiden ser du ikke effektene på smittetall før en stund senere. I klimaet vil alle kutt gjøre at det tas opp mindre varme, selv om det tar tid før det kan måles, sier Samset.

– Heldigvis har vi andre metoder også. For klimaets del vil vi kunne anslå nedgangen i utslipp veldig raskt. Vi vil også kunne se en tregere økning i mengden drivhusgasser i atmosfæren. Men temperaturen, som er det vi virkelig bryr oss om, og som påvirker blant annet økningen av ekstremvær, vil kunne henge etter i opptil flere tiår, sier han.

Mest effektivt å kutte utslipp av metan og CO2

Som en del av studien, har CICERO-forskerne også undersøkt effekten av å kutte én type utslipp, som metan, sot eller karbondioksid (CO2), uavhengig av utslipp av andre drivhusgasser.

– Ulike utslipp påvirker klimaet på forskjellige måter og noen har sterkere og raskere temperatureffekt enn andre. Vi ønsket å finne ut hvordan de ulike utslippskuttene slår ut over tid i sammenheng med naturlige fluktuasjoner, og hvor mye vi har å vinne på å konsentrere oss om å kutte noen bestemte typer utslipp, sier Fuglestvedt.

Menneskeskapte utslipp av CO2 og metan har mest å si for global oppvarming totalt fordi det er så mye av dem. Kutter vi disse utslippene kraftig, vil vi kunne se effekten raskt. Men ved mer realistiske utslippsbaner tar det dessverre lenger tid.

Jan S. Fuglestvedt, forskningsleder ved cicero senter for klimaforskning.

Ved å slå sammen resultater fra et stort amerikansk modelleringsprosjekt med sine egne analyser, har CICERO-forskere utviklet en ny metode for å vurdere effekten av enkelttiltak, eller kombinasjoner av målrettede kutt.

– Menneskeskapte utslipp av CO2 og metan har mest å si for global oppvarming totalt fordi det er så mye av dem. Kutter vi disse utslippene kraftig, vil vi kunne se effekten raskt. Men ved mer realistiske utslippsbaner tar det dessverre lenger tid, sier Fuglestvedt.

Den raskeste innvirkningen på temperaturutviklingen finner forskerne for kutt i utslipp av sot. Sotpartikler holder seg bare svevende i noen dager, og klimaeffekten forsvinner derfor fort.

– Dessverre er imidlertid ikke klimapåvirkningen fra sot veldig stor, så klimaet har ikke så mye å vinne på lavere sotutslipp, legger Samset til. 

Han understreker likevel at kutt av sotutslipp er avgjørende for å forbedre luftkvaliteten verden over, og at det derfor er viktig å se hvordan slike kutt påvirker temperaturøkningen.

Forventer ingen temperatureffekt fra lavere luftforurensning under COVID-19

I studien har forskerne også analysert hva som ville skjedd dersom utslippene av svoveldioksid (SO2) ble kuttet kraftig, slik vi nå har sett under koronapandemien som en følge av lavere luftforurensning. I motsetning til sot, metan og CO2, ville denne typen kutt faktisk fått global oppvarming til å gå raskere.

– SO2 blir til sulfatpartikler i atmosfæren, og de virker avkjølende fordi de reflekterer vekk sollys, forklarer Lund.

CICERO-forskning har tidligere vist at sulfat for tiden kjøler jorden med flere tidels grader. I likhet med sot holder sulfatpartiklene seg svevende i bare noen dager. SO2-kutt er derfor også blant de tiltakene som vil kunne ha raskest effekt på temperaturutviklingen.

Om vi kuttet alle SO2-utslipp, ville det bare tatt noen få år før vi ville kunnet måle en økning i oppvarmingshastigheten.

Marianne T. Lund, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Mange har lurt på om vi ville kunne måle en økt global oppvarming som følge av COVID-19. Den nye studien viser imidlertid at svaret på dette er nei.

– Om vi kuttet alle SO2-utslipp, ville det bare tatt noen få år før vi ville kunnet måle en økning i oppvarmingshastigheten, sier Lund.

Hun påpeker at dette er veldig raskt sammenlignet med andre typer utslipp, men likevel fortsatt såpass tregt at de ikke forventer noen målbar effekt selv fra den sterke nedgangen vi har sett under koronapandemien.

– Reduksjonene i 2020 er for små og kortvarige, og den naturlige variasjonen er rett og slett for stor, sier hun.

Realistiske forventninger

Utslippskuttene som må til for å begrense den globale oppvarmingen i tråd med ambisjonene i Parisavtalen vil kreve store omveltninger i samfunnet, næringslivet og energiforsyningen.

Men selv om disse endringene må skje raskt, er det likevel viktig å ha realistiske forventninger til hvor lang tid det vil ta før vi får se temperatureffekten av dem, ifølge CICERO-forskerne.

– Vi gjorde denne analysen delvis for å minne oss alle om at ting tar tid. I dag er både Parisavtalens mål og offentlig oppmerksomhet stort sett rettet mot endringen i global overflatetemperatur, men dette er blant de tregeste målene vi har på effekten av utslippskutt, sier Samset.

– Det betyr ikke at de ikke virker, men at vi må smøre oss med tålmodighet. Klimaendringene vil fortsette i mange tiår. Utfordringen nå er å begrense dem så mye og så raskt som mulig, avslutter han.