CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
sommeren byr på kraftige regnskyll. slike episoder går hardt ut over byene. foto: flickr(dfbm)/creative commons

sommeren byr på kraftige regnskyll. slike episoder går hardt ut over byene. foto: flickr(dfbm)/creative commons

Storbyene kan bli fremtidens klimatapere

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 09.08.2016

Det kan bli veldig dyrt i lengden hvis vi skal fortsette som i dag og bare plastre i etterkant av ekstremvær.

Denne kronikken ble først publisert i Aftenposten den 8. august 2016.

 

Flere tusen er rammet av naturens vrede denne første helgen i august: Noen få timers styrtregn over det sentrale østlandsområdet har ledet til skader til over 100 millioner kroner. 

Størst skader i tett befolkede områder

Det er de tettest befolkede områdene som får de største skadene etter slikt regnvær. I årene framover kan det bli enda verre.

Ekstremregn øker i takt med at temperaturen på jorden stiger. Dette forventes å være en av de mest sentrale virkningene av klimaendringer de nærmeste tiårene i Norge. Det er de intense regnbygene som er mest kritisk – spesielt over områder med mange mennesker og mye infrastruktur.

Mer kunnskap om ekstremregn i byene

Mye tyder på at store byer er mer utsatt for ekstremregn enn andre områder. Luftforurensning og det faktum at byer ofte er litt varmere enn områdene rundt, kan øke antall ekstreme regnbyger.

Klimaforskere ved CICERO gjennomfører nå et viktig prosjekt, med støtte av If Skadeforsikring og Norges forskningsråd, for å skaffe mer kunnskap om ekstremregn i byene.

Denne kunnskapen er viktig for samfunnsplanleggere, for forsikringsselskapene som må betale for skadene og alle vi som betaler forsikringspremier.

Når kloakken flommer inn

Overvannskader og tilbakeslagskader, hvor vann eller kloakk utenifra strømmer inn i folks hus og kjellere, har økt dramatisk siste årene.

I perioden 2010-2013 betalte forsikringsselskapene ut 3,3 milliarder kroner i slike skader. Disse værrelaterte skadene utgjør nå 35 prosent av alle erstatninger knyttet til vannskader på bygninger i Norge.

I tett befolkede områder er presset på avløp og naturlig avrenning naturlig nok sterkest. Mange steder er det ikke gjort nok for å sikre kommunale avløpsnett med god nok kapasitet. Befolkningsvekst og fortetting gjør ikke situasjonen enklere.

Overvannsutvalgets konklusjoner:

I fjor satt regjeringen ned et overvannsutvalg for å gjøre kommuner og andre bedre i stand til å håndtere det økende problemet med overvann.

  • Utvalgets konklusjoner viser at nær 60 prosent av kommunene i Norge mener at kapasiteten i avløpssystemet ikke er tilstrekkelig for å håndtere framtidens nedbør.
  • Hele 40 prosent av kommunene sier at overvannsutfordringen kan koste så mye at den truer velferden.

Når folk gjentatte ganger får vann i kjelleren sin er det på tide å handle. Selv om forskningen som nå pågår vil kunne gi enda bedre svar på hvor regnet vil treffe framover, er det ingen grunn til å vente med forebyggende tiltak. Kommuner og utbyggere må lage varige endringer i hvor og hvordan vi bygger.

Ekstremnedbør er kommet for å bli

Vi kan fortsatt begrense økningen i ekstremnedbør i Norge og andre dramatiske følger av global oppvarming, hvis vi klarer å kutte våre utslipp betydelig slik som Norge har bundet seg til i Parisavtalen. Men internasjonale klimaavtaler innebærer ikke en bedring fra dagens situasjon.

Mer ekstremnedbør er kommet for å bli. Vi må gjøre det vi kan for å tilpasse oss endringene som kommer til å ramme oss uansett. Det kan bli veldig dyrt i lengen hvis vi skal fortsette som i dag og bare plastre i etterkant av ekstremvær.

Derfor er det viktig med forskning og forebyggende tiltak nå for å unngå at storbyene blir klimatapere.