CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Stor interesse for nytt prosjekt om utvikling av lokale energisamfunn

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 21.01.2021

Stor og bred oppslutning om det første møtet til referansegruppen til COME RES-prosjektet om lokale energisamfunn vitner om at det er mye interesse for utvikling av denne eierskapsformen for fornybar energi i Norge.

Møtet fant sted på nett 14. januar, og 36 personer deltok. Av disse kom 30 fra 27 forskjellige organisasjoner og selskaper, mens de resterende seks var fra COME RES-teamet ved CICERO Senter for klimaforskning og NVE.

De 27 organisasjonene som var representert på møtet er fra flere ulike sektorer, som offentlig forvaltning, energibransjen (hovedsakelig kraftselskaper, utviklere og bransjeorganisasjoner), eiendomsutviklere, matbransjen og innbygger – og interesseorganisasjoner.

– Vi har fått mange deltakere i referansegruppen til COME RES, så det er tydelig at temaet interesserer mange. Det er stor bredde blant medlemmene, noe som sikrer et mangfold av perspektiver og erfaringer, sier CICERO-forsker Karina Standal, som er ansvarlig for den norske deltakelsen i prosjektet.

– Bredden i gruppa gir grunnlag for gode samtaler, og det så vi på oppstartsmøtet til referansegruppen. Det var et godt møte med en interessant diskusjon, legger Standal til.

Definisjon på et lokalt energisamfunn

På møtet presenterte Standal COME RES-prosjektet og dets formål, og forklarte hvordan et lokalt, fornybart energisamfunn kan være i norsk kontekst og hvordan EUs reviderte fornybardirektiv har fokus på lokale energisamfunn som drivkraft for en grønn energiomstilling. I tillegg presenterte Anton Eliston, seksjonssjef for virkemidler og internasjonale rammer ved NVE, rammeverket for fornybare energisamfunn i Norge og dagens regelverk.

Ifølge det reviderte fornybardirektivet har sluttbrukere av strøm i alle EU-land, og da særlig husholdninger, rett til å delta i et lokalt energisamfunn for fornybar energi.

Direktivet definerer lokale, fornybare energisamfunn som en juridisk enhet med åpen deltakelse, der kontroll er jevnt fordelt på aksjonærer eller medlemmer som har lokal tilknytning til der energisamfunnet er. Aksjonærer og medlemmer av energisamfunnet kan være innbyggere, små- eller mellomstore bedrifter og kommuner.

I tillegg sier direktivet at energisamfunnet ikke skal være en kommersiell virksomhet med kun profitt som mål, men at hovedformålet i stedet skal være å skape miljømessige, sosiale eller økonomiske gevinster til aksjonærene eller medlemmene, eller til lokalsamfunnet.

– Norge har en lang tradisjon med lokal kraftproduksjon hvor bønder eller landeiere er med på å omsette vannressurser til strøm. I tillegg er mye av kraftproduksjonen eid av lokale myndigheter. Men vi har likevel ikke per i dag mange eksempler på lokale energisamfunn hvor innbyggerne i lokalsamfunnet er med som medlemmer eller aksjonærer, sier Standal.

Utfordringer knyttet til utvikling av lokale energisamfunn

Tre av referansegruppens medlemmer holdt også presentasjoner på møtet, der de forklarte om sine erfaringer med utvikling av fornybar energi og tanker rundt lokale energisamfunn.

Karina Halstensen Birkelund, direktør for forretningsutvikling ved Småkraft AS, fortalte om utfordringer knyttet til utvikling av lokale energisamfunn i Norge i dag og om mulige forretningskonsepter for lokale energisamfunn.

Birgitte Molstad, miljødirektør i OBOS, forklarte om utfordringer knyttet til solceller på borettslag og sameier, og om OBOS’ tanker for fremtiden når det gjelder desentraliserte energiløsninger.

Deltakerne fikk også høre Agder Energis betraktninger om nåværende rammeverk og om hvordan man bør legge til rette for utvikling av lokale energisamfunn, presentert av kraftselskapets seniorrådgiver Ole-Petter Halvåg.

Under diskusjonene på møtet ble det fremhevet at utvikling av lokale energisamfunn i Norge kan være viktig for lokal vekst og næringsutvikling, og kan også bidra til å redusere klimagassutslippene, for eksempel i transportsektoren. Borettslag kan for eksempel utvikle egne lokale energisamfunn for å dekke økt behov for strøm, for eksempel som en følge av at flere beboere går til anskaffelse av elbiler.

Komplisert regelverk

Det ble også en diskusjon rundt utfordringene med å etablere lokale energisamfunn. Det ble påpekt av flere av møtedeltakerne at dagens regelverk er komplisert, og derfor krever mye kompetanse hos både interesserte innbyggere, næringsliv og forvaltning. Mange påpekte derfor at det er behov for en forenkling av regelverket, og for bedre informasjon om de gjeldende reglene for etablering av lokale energisamfunn.

Flere tok også til orde for at det bør legges til rette for regelverk og forretningsmodeller for lokale energisamfunn som sikrer en rettferdig fordeling av kostnadene i det norske strømnettet. Det ble særlig problematisert hvordan fritakelse for EL-avgifter for lokale energisamfunn kan skyve regningen over på andre strømkunder.

Et annet problem som vanskeliggjør etablering av lokale energisamfunn i Norge, er ifølge møtedeltakerne utfordringene med å skaffe kapital for de som ønsker å etablere slike energisamfunn, eller småkraft generelt. Forretningsmodellene for småkraftproduksjon har også en lang tidshorisont.

Som en del av COME RES-prosjektet, vil CICERO og NVE invitere til to møter til i 2021. Det første vil finne sted rundt månedsskiftet mai/juni og det andre i oktober/november.

Du kan lese mer om COME RES-prosjektet og hva CICERO skal gjøre som en del av dette prosjektet her. Prosjektets egne nettsider finner du her