CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Sjette hovedrapport: Hva er nytt eller oppdatert siden tidligere rapporter?

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 09.08.2021

I en rapport på over 3000 sider kan det være vanskelig å finne frem til hva som er nytt. Vi har oversatt en oversikt som finnes i rapportens tekniske sammendrag.

At mennesker påvirker klimasystemet er nå et etablert faktum:

Den fjerde hovedrapporten fra 2007 slo fast at oppvarmingen av klimasystemet er uomtvistelig og den femte hovedrapporten fra 2013 slo fast at den menneskelige påvirkningen på klimasystemet er tydelig. Dokumentasjon fra alle deler av klimasystemet styrker dette poenget. Det er uomtvistelig at økning i metan og nitrogenoksid siden den industrielle revolusjonen er et resultat av menneskelig aktivitet og at menneskelig påvirkning er den viktigste driveren av mange observerte klimaendringer.

Observert oppvarming:

En kombinasjon av forbedrete observasjoner og en rekke varme år siden den femte hovedrapporten, har resultert i en substansiell økning i anslagene for global oppvarming hittil. Forbedrete observasjoner oppjusterer anslaget med 0,1 grader sammenliknet med perioden 1850-1990. For tiåret 2011-2020 er økningen i global middeltemperatur på 1,09 grader med et usikkerhetsintervall på fra 0.95 til 1,2 grader. Anslag for når vi krysser temperaturmål og anslag for karbonbudsjetter er oppdatert tilsvarende.

Dokumentasjon fra fortidens klima:

Den femte hovedrapporten anslo at mange av de observerte endringene av klimasystemet er uten sidestykke på opptil hundrevis av år. Nye funn fra forskning på fortidens klima styrker dette anslaget. I løpet av de siste tiårene har nøkkelindikatorer i klimasystemet nådd nivåer vi ikke har sett på hundrevis til tusenvis av år.

Luftkvalitet:

Den femte hovedrapporten anslo at endringer av fremtidig luftkvalitet primært er drevet av forløpere (utslipp av stoffer som danner nye kjemiske forbindelser i atmosfæren), inkludert metan. Den sjette hovedrapporten beskriver raske og nylige endringer i den geografiske distribusjonen av utslippene av noen av disse forløperne, bekrefter funnene i forrige hovedrapport og viser høyere oppvarmingseffekt av kortlevde klimadrivere i scenarioer med høyest luftforurensning.

Virkninger av kortlevde klimadrivere på globale oppvarming:

Den femte hovedrapporten anslo oppvarmingseffekten (strålingspådriv) av rene utslipp. Denne rapporten har i tillegg vurdert hvordan interaksjoner mellom aerosoler og skyer påvirker oppvarmingseffekten. Svoveldioksid- og metanutslipp øker oppvarmingen mer enn anslagene i den forrige hovedrapporten, mens effekten av sot (black carbon) er redusert. Usikkerheten rundt hvordan sot påvirker strålingspådrivet er redusert sammenliknet med forrige hovedrapport.

Vannets kretsløp:

Den femte hovedrapporten anslo at mennesker sannsynligvis har endret det globale vannkretsløpet siden 1960. Et eget kapittel (kapittel 8) i den sjette hovedrapporten konkluderer med høy sikkerhet at menneskeskapte klimaendringer har forårsaket observerbare endringer i det globale vannkretsløpet siden midten av den tyvende århundre. Videre anslår denne rapporten at svingninger i vannkretsløpet vil øke de fleste steder i verden.

Ekstremvær:

Den femte hovedrapporten skrev at menneskelig påvirkning var mulig å spore i enkelte ekstremværhendelser. Et eget kapittel (kapittel 11) i den sjette hovedrapporten konkluderer med at det er et etablert faktum at menneskeskapte klimagassutslipp har ført til en økning i frekvensen og/eller intensiteten i noen ekstremværhendelser siden 1850. Dette gjelder spesielt for ekstremt høye temperaturer. Det er sterkere holdepunkter for at observerte endringer i flere former for ekstremvær kan knyttes til menneskeskapt påvirkning, spesielt for ekstrem nedbør, tørke, orkaner, og sammensatt ekstremvær sammensatt av flere værtyper (skogbrannfare).

Passering av 1,5 grader:

Spesialrapporten om 1,5 grader anslo det som sannsynlig at vi ville nå 1,5-graders global oppvarming i perioden 2030 til 2052 dersom oppvarmingen fortsetter på dagens nivå. I den sjette hovedrapporten sammenstiller forskerne de økte anslagene for oppvarming med nye anslag for klimasensitivitet for alle fem scenarioer. Midten av tyveårsperioden hvor vi vil passere 1,5 graders oppvarming, vil være tidlig på 2030-tallet. Dette er ti år tidligere enn midtpunktet for tilsvarende periode i spesialrapporten.

Karbonbudsjett:

Den femte hovedrapporten anslo klimaresponsen av kumulative CO2 utslipp til å være 0,8 til 2,5 grader per 1.000 gigatonn karbon (tilsvarer 3.667 gigatonn CO2). Dette anslaget ble også brukt i spesialrapporten om 1,5 grader. I den sjette hovedrapporten har forskerne basert estimatene på dokumentasjon fra flere områder av klimasystemet og dermed redusert intervallet for temperatureffekten av 1 gigatonn karbon til mellom 1 og 2,3 grader. Dette, sammen med metodologiske forbedringer og nye observasjoner, er lagt til grunn for oppdateringen av karbonbudsjettet.

COVID-19:

En midlertidig utslippsreduksjon som følge av COVID-19 restriksjoner, har ført til en liten nedgang i strålingspådrivet. Siden nedgangen var midlertidig, er det ikke mulig å identifisere noen endring i temperatur utover naturlig variasjon.

Metankonsentrasjon i atmosfæren:

Spesialrapporten om land viste en økning i atmosfærisk konsentrasjon av metan siden 2007. Den sjette hovedrapporten viser en raskere vekst siden 2014 og tilegner denne veksten utslipp fra fossile brensler og landbruk.

Opptak av CO2 i havet og landjorda:

Spesialrapporten om land anslår at klimaendringer gjør det usikkert hvor mye CO2 landjorda i fremtiden kan ta opp. Den sjette hovedrapporten finner at karbonopptak både til lands og til havs vil fortsette å øke frem til 2100 med økende konsentrasjon av CO2. Men andelen CO2 som havet og landjord tar opp, vil likevel reduseres. Usikkerheten er større for opptak på land. Denne rapporten konkluderer også med at et utslipp av en gitt mengde CO2 vil øke den atmosfæriske konsentrasjonen mer enn konsentrasjonen vil synke dersom man fjerner den samme mengden.