CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Bilde: mohamed Hassan / Pixabay.

Bilde: mohamed Hassan / Pixabay.

Sesongvarsler: Nyttig informasjon, men til hva?

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 27.04.2020

Selv om forskerne har brukt mye tid på å gjøre langtidsværvarsler mer pålitelige, så blir de lite brukt i næringslivet. Et nært samarbeid med kraftsektoren har gjort det mulig å finne årsaker til dette, skriver CICERO-forsker og økonom Asbjørn Aaheim.

I år var klima et hovedtema på World Economic Forum, arenaen for utveksling av tanker og ideer blant verdens mektigste om hvordan man skal forholde seg til utviklingstrekkene i verden. Dette illustrerer en sterkt økende oppmerksomhet innen næringslivet på hvilke konsekvenser klimaendringene kan få, hvilket har ført til økende behov for informasjon fra klimaforskningen.

Med denne bakgrunnen har så vel forskere som de som finansierer forskning sett mulighetene for at kunnskap om klimasystemet, som danner grunnlaget for å forstå hva som kan skje, kan bidra direkte til verdiskapningen i samfunnet. Derfor er det tatt initiativ, både i Norge og i andre land, for å stimulere klimaforskere til å finne næringspartnere de kan samarbeide med.

Tanken er at folk i næringslivet skal bli bedre informert og oppdatert på hva klimaproblemene innebærer for dem, og forskerne vil få signaler om hva de skal vektlegge for å gjøre kunnskapen sin relevant.

Vurderes som grei bakgrunnsinformasjon

Ideen er god, og det ville være rart om det ikke lå et potensiale i dette. Likevel er det vanskelig å finne konkrete eksempler på at folk i næringslivet bruker forskernes framskrivninger av klima til å ta beslutninger i praksis.

Framskrivningene vurderes som grei bakgrunnsinformasjon, som kan gi signaler om hvilke endringer man ser for seg, men det er ikke mulig å peke på hvordan data fra framskrivningene påvirker bedriftenes beslutninger.

En forklaring er at klimaframskrivninger gjøres på 50 og 100 års sikt, og det er vanskelig å si noe om endringer de neste 10–15 årene, som er langt fram i tid for de fleste bedrifter. Derfor har det knyttet seg stor oppmerksomhet til såkalte sesongvarsler, der man bruker modeller som svarer til klimamodellene for å lage værvarsler for kommende uker og måneder, og for opptil to år fram i tid.

Mange beslutninger er væravhengige

Mange bedrifter planlegger innenfor et slikt tidsperspektiv, og deres beslutninger avhenger ofte av forventninger om hva været kommer til å bli. Vannkraftprodusenter, for eksempel, må balansere tilsiget i magasinene med etterspørselen etter elektrisitet, som også avhenger av været, og da først og fremst av temperaturen.

I jordbruket planlegges det i lys av forventninger om været de neste månedene, og produsenter av typiske sesongprodukter, som ski, iskrem eller øl, må forberede seg med tanke på hvordan været blir når etterspørselen er på topp. Det er åpenbart at folk innenfor disse næringene ville satt pris på å få vite om været på forhånd. Likevel har deres interesse for sesongvarslene vist seg å være lav.

Fra bedriftenes side er forklaringen at varslene ikke er pålitelige nok. De stoler mer på sine egne vurderinger. Mange peker også på at været bare er én av mange faktorer som det er usikkerhet omkring, og det er vanskelig å si konkret hvordan de kombinerer kvantifiserte anslag fra sesongvarslene med kvalitative vurderinger av andre, usikre forhold.

De som argumenterer for at sesongvarslene skal tas mer aktivt i bruk ser ut til å tolke dette som et uttrykk for at man i bedriftene ikke helt forstår hva de kan få ut av varslene. For å vise hvilket potensial de har, går de inn i konkrete beslutningsprosesser og beregner hva bedriftene kan tjene, eventuelt spare, på å utnytte varslene bedre.

Når framtida er usikker, er det ikke alltid viktigst få informasjon som hjelper en til å bestemme seg for hva man skal gjøre. Det kan være viktigere å få et grunnlag for å avgjøre når man må bestemme seg.

Asbjørn Aaheim, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning

Mange bedrifter er skeptiske til sesongvarsler

Det har imidlertid ikke fjernet bedriftenes skepsis mot å ta dem i bruk. Det er ingen som er uenige i at mer pålitelige varsler hadde økt nytten av dem, men de som lager varslene står likevel på sitt om at verdien av sesongvarslene er større enn det som kommer fram av å vise til hvordan de brukes i dag.

En annen forklaring på den lave interessen kan være at informasjonen som gis ikke er relevant for de beslutningene som tas i bedriftene. Selv om formålet med det nære samarbeidet mellom produsenter av sesongvarsler og antatte brukere er å få klarhet i dette, så har det vært vanskelig å peke ut data som brukerne finner at de kan bruke aktivt.

Bedrifter tar gjerne sine beslutninger med bakgrunn i egen erfaring og «magefølelse», uten å være opptatte av hvordan og i hvilken grad de bruker kvantifiserte anslag til å trekke sine konklusjoner.

I bedriftene må man bestemme seg for når man skal gjøre hva

En alternativ måte å definere informasjonsbehovet til bedriftene på, er å ta utgangspunkt i hvilken informasjon som trengs for å forklare de beslutningene de tar. Denne informasjonen får man ikke fra sesongvarslene slik de presenteres i dag.

Der oppgis det mulige avvik fra normalen for utvalgte værindikatorer, som temperatur og nedbør, i kommende uker og måneder. Dette er interessant informasjon, for eksempel om man skal legge planer for en sommerferie i Norge eller dra sørover til sol og varme når den tid kommer. Ofte vil man imidlertid vite mer før man bestemmer seg.

Mye kan skje før sommeren kommer, og derfor kan det være best å vente og se an litt. Tilsvarende vurderinger gjør vannkraftprodusentene hver dag: Skal de produsere kraft nå, til dagens priser, eller kan det lønne seg å spare på vannet i magasinene til seinere, når kraftprisen kanskje er høyere?

Når framtida er usikker, er det ikke alltid viktigst få informasjon som hjelper en til å bestemme seg for hva man skal gjøre. Det kan være viktigere å få et grunnlag for å avgjøre når man må bestemme seg.

Tilrettelegg informasjonen for beslutningsformål

Det er lite å hente fra sesongvarslene som kan hjelpe beslutningstakere å ta slike beslutninger, slik de presenteres nå. Da trenger de et grunnlag for å avveie varslene de har «i dag» mot eventuelle oppdateringer som kan forventes i kommende uker og måneder.

Noen valg gjør at de binder seg til dette valget i en lang periode framover. Vindkraftprodusenter, for eksempel, må bestemme seg for når de skal vedlikeholde vindturbinene. Når vedlikeholdet først er satt i gang, vil produksjonen stoppe i flere uker, eller kanskje til og med måneder.

Andre valg gir mulighet for å ombestemme seg hvis været ikke blir som forventet. Fortsetter vindkraftprodusentene å produsere, kan de bestemme seg seinere for når de vil starte vedlikeholdet.

Slike beslutninger kan ikke tas utelukkende på grunnlag av informasjon man sitter med «i dag» om hvordan været blir de neste ukene og månedene. Man må også vurdere sannsynligheten for at værvarslene vil endre seg med nye sesongvarsler i kommende uker og måneder.

En ting som er ganske sikkert er at varslene for en viss framtidig periode, som «neste sommer», vil være mindre usikre jo nærmere sommeren kommer. Da må det være viktig å få anslag på hvor mye mindre usikre de kan forventes å bli med nye oppdateringer.

En prøve-og-feile-prosess

Det EU-finansierte prosjektet S2S4E har utviklet en nettbasert værtjeneste med sesongvarsler, der en har involvert representanter fra kraftsektoren med tanke på å presentere informasjonen på en måte som er nyttig for dem.

I dette prosjektet, som vil avsluttes i november 2020, vil vi også bruke signalene fra brukerpartnerne til å avlede hva slags informasjon de trenger fra sesongvarslene for å ta sine beslutninger.

Med utgangspunkt i varsler fra flere perioder vil vi forsøke å identifisere en eventuell systematikk i oppdateringene. Dette kan handle om hvordan usikkerheten endrer seg når uka eller måneden som varselet gjelder for nærmer seg, eller om og eventuelt hvordan usikkerheten endrer seg i ulike sesonger.

Vårt forslag til hvordan informasjonen fra sesongvarslene kan tilrettelegges for beslutningsformål vil ta utgangspunkt i beslutningsteori. Vi kan ikke ta det for gitt at brukerne vil finne denne informasjonen nyttig for sine praktiske gjøremål. Formålet med dette er primært å ta et første skritt i retning av å øke nytten av sesongvarslene for brukerne ved å ta utgangspunkt i informasjon man trenger for å kunne forklare beslutningene som tas.