CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Foto: Keri Jackson fra Pixabay

Foto: Keri Jackson fra Pixabay

Oljepolitikkens utfordringer

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 04.02.2021

Ved utgangen av 2020 hadde Oljefondet solgt alle aksjene sine i selskaper som bare driver med leting og utvinning av olje og gass. Hvilken betydning har det?

Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) har brukt et års tid på å selge seg ned, og er nå ute av de selskapene som kun driver med produksjon av olje og gass. Fortsatt eier de aksjer i energiselskaper som i ferd med å snu seg mot mer fornybar energi.

­– Bakgrunnen er at Norges Bank spurte Finansdepartementet for noen år tilbake om de kunne få lov til å selge seg ut av olje- og gassvirksomhet, av finansielle hensyn. De mente at norsk økonomi i for stor grad er knyttet opp mot oljevirksomheten, og at det da er dumt hvis Oljefondet også skal være avhengig av om oljeprisen går opp eller ned, sier CICERO-forsker Bård Lahn.

Han forteller at Finansdepartementet var skeptiske til nedsalget av aksjer – hvordan vil det se ut at oljelandet Norge selger seg ut av oljen?

– De gikk med på at Oljefondet skulle få trekke seg ut, men presiserte at det gjaldt selskaper som baserer sin virksomhet på leting og utvinning av olje og gass, og ikke selskaper der olje bare er en del av virksomheten. Og de var nøye med å understreke at det kun hadde med økonomiske hensyn å gjøre, sier Lahn.

CICERO-forsker Glen Peters om framtiden til olja i de forskjellige scenariene. Se hele foredraget her

Stadig flere grønne investeringer

I ettertid har det vist seg å være et økonomisk smart valg, fordi det har vært dårlig lønnsomhet i oljemarkedet de siste årene.

Harald Francke Lund, daglig leder av CICERO Shades of Green, som er verdensledende i å levere uavhengige vurderinger av grønne finansrammeverk, har erfart at mange finansaktører jakter på grønne investeringer og trekker seg ut av olje og gass.

– Vi ser en trend der flere og flere investorer har forstått at klimarisiko også innebærer finansiell risiko. De ser at skader forbundet med et endret klima, strengere klimapolitikk og fremveksten av lavutslippsteknologi påvirker inntjeningen i prosjektene de er investert i, sier han.

Hvem skal styre omstillingen: Politikere eller marked? Se lenger versjon her. 

Nye letelisenser

I januar i år lyste regjeringen ved Olje- og energidepartementet imidlertid ut 61 nye letelisenser på norsk sokkel. Og i fjor sommer innførte Stortinget midlertidige skatteregler for oljenæringen som gjør at staten tar en større del av kostnadene ved utbygging de nærmeste årene.

– Det er et paradoks at Oljefondet selger seg ut av oljevirksomhet internasjonalt på grunn av finansiell risiko, samtidig som regjering og Storting tar større risiko med ny oljevirksomhet på norsk sokkel, sier Bård Lahn. Han mener dette viser at det ikke bare er hensynet til offentlige inntekter og økonomisk risiko som styrer oljepolitikken, men i stor grad også hensynet til arbeidsplasser.

– Å forene begge disse hensynene med klimahensyn er kanskje den største utfordringen for grønn omstilling i Norge, sier Lahn.

 

Les mer om norsk oljepolitikk og de politiske debattene: CICERO Research Archive: Norwegian petroleum policy in a changing climate