CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Foto: Zefe Wu / Pixabay.

Foto: Zefe Wu / Pixabay.

Økende bruk av kunstgjødsel kan hindre oss i å nå klimamålene

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 07.10.2020

Den økende bruken av nitrogenbasert kunstgjødsel i matproduksjonen verden over vil gjøre det enda vanskeligere å nå klimamålene, fordi det fører til mer dinitrogenoksid (N2O) – bedre kjent som lystgass – i atmosfæren, viser en ny studie.

Lystgass er en svært kraftig drivhusgass, og dens effekt på global oppvarming er 300 ganger større enn effekten til karbondioksid (CO2). Når lystgass først er blitt sluppet ut, så forblir den i atmosfæren i mer enn hundre år. I tillegg bidrar den til å bryte ned ozonlaget.

Hvis ingenting blir gjort for å redusere lystgassutslippene som stammer fra den økende bruken av nitrogenbasert kunstgjødsel, så vil enda kraftigere kutt i CO2-utslippene bli nødvendige dersom verden skal klare å nå målene i Parisavtalen, viser studien.

Under Parisavtalen har verdens land forpliktet seg til å begrense global oppvarming til under 2°C over førindustrielt nivå innen utgangen av dette århundret.

Studien ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature 7. oktober, og har blitt ledet av professor Hanqin Tian ved Auburn University i USA. Forskere fra 48 forskningsinstitusjoner i 14 forskjellige land har bidratt til studien, som har hatt som mål å foreta den mest omfattende analysen noensinne av alle utslipp og opptak av lystgass.

Rundt to tredjedeler av lystgassutslippene til landbrukssektoren kommer fra bruken av nitrogenbasert kunstgjødsel. Slik kunstgjødsel fungerer som næring for bakteriene som finnes i jorden, og forsterker de mikrobielle prosessene som fører til lystgassutslipp.

Glen Peters, forskningsleder ved cicero og en av forskerne som har deltatt i studien.

Jordbruket står for over halvparten av de globale, menneskeskapte lystgassutslippene

Landbrukssektoren står for over halvparten av alle de globale, menneskeskapte lystgassutslippene, og utslippene øker med 1,4 prosent i året, ifølge Glen Peters. Han er forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning og er en av forskerne som har deltatt i studien.

– Rundt to tredjedeler av lystgassutslippene til landbrukssektoren kommer fra bruken av nitrogenbasert kunstgjødsel. Slik kunstgjødsel fungerer som næring for bakteriene som finnes i jorden, og forsterker de mikrobielle prosessene som fører til lystgassutslipp, sier Peters.

– Den resterende tredjedelen kommer fra bruken av husdyrmøkk som gjødsel. Også dette bidrar til tilførsel av nitrogenforbindelser til jorden, og dermed stimuleres prosessene som fører til at det blir dannet og sluppet ut lystgass, sier han.

Vær og vind og avrenning fra jordbruksarealer gjør at bruken av nitrogengjødsel og husdyrgjødsel fører til menneskeskapte lystgassutslipp også andre steder enn de som brukes til landbruk, ifølge Peters. Disse indirekte utslippene av lystgass står for omtrent 15 prosent av de totale, menneskeskapte utslippene, og øker med rundt 1 prosent i året.

Brenning av fossile brennstoffer, industriell produksjon av kunstgjødsel og syntetiske materialer (særlig nylon), avløpsvann og biomasseforbrenning fører også til menneskeskapte utslipp av lystgass. Til sammen står disse kildene for rundt 25 prosent av de totale lystgassutslippene, og utslippene fra disse øker med 0,9 prosent hvert år.

Den økende etterspørselen etter mat, og særlig kjøtt, vil komme til å føre til at de globale lystgassutslippene øker ytterligere, legger lederen for studien, Hanqin Tian, til.

Hanqin Tian, professor ved Auburn University og lederen av studien.

Drastisk økning i lystgassutslipp de siste tiårene

– Konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren holdt seg stabil i tusenvis av år, men det har vært en drastisk økning de siste tiårene. Særlig de siste ti årene har økningen vært kraftig, hovedsakelig grunnet utslipp fra ulike menneskelige aktiviteter, sier Rona Thompson. Hun er seniorforsker ved NILU – Norsk institutt for luftforskning, og er en av hovedforfatterne av studien.

– Den økende etterspørselen etter mat, og særlig kjøtt, vil komme til å føre til at de globale lystgassutslippene øker ytterligere, legger lederen for studien, Hanqin Tian, til.

Når det gjelder lystgassutslipp per innbygger, så er det Nord-Amerika og Europa som står for de største utslippene, ifølge studien. Utslippsveksten er størst i Asia, Afrika og Sør-Amerika, og dette skyldes den stadig økende bruken av nitrogengjødsel.

Det er fremvoksende økonomier som har de største vekstratene for lystgassutslipp. Den største utslippsveksten finner man i Brasil, Kina og India, der både størrelsen på avlingene og antall husdyr har økt.

Den eneste verdensdelen der det har vært en nedgang i lystgassutslipp de siste to tiårene er Europa. Europas kutt i lystgassutslipp er hovedsakelig et resultat av målrettet politikk for å redusere utslippene av drivhusgasser og luftforurensning fra industrien. En liten del av nedgangen skyldes lavere utslipp av lystgass fra jordbruket. Her har man klart å redusere bruken av nitrogengjødsel, til tross for at landbruksproduksjonen har økt.

I USA har lystgassutslippene forblitt relativt stabile, og også her har landbruksproduksjonen økt.

Konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren holdt seg stabil i tusenvis av år, men det har vært en drastisk økning de siste tiårene.

Rona Thompson, seniorforsker ved NILU – Norsk institutt for luftforskning og en av hovedforfatterne av studien.

Mindre bruk av kunstgjødsel vil også være bra for miljøet

Å redusere bruken av nitrogengjødsel fører ikke bare til lavere utslipp av lystgass. Det vil også være bra for miljøet.

– Som med så mange andre klimatiltak er det også her klare miljøgevinster. Tiltak for å redusere lystgassutslippene fører til renere vann og bidrar til å beskytte ozonlaget, sier Peters.

– EU har klart å kutte sine utslipp av lystgass gjennom både frivillige tiltak og målrettet politikk, og til tross for at de har hatt en økning i landbruksproduksjonen. Å innføre tilsvarende tiltak også andre steder kan gjøre at vi raskt kan gjøre lystgassutslippene mer bærekraftige, sier han.

Mange av forskerne som har bidratt til denne studien er involvert i The Global Carbon Project, som hvert år publiserer en analyse av trendene i den globale karbonsyklusen, inkludert et estimat for endringen i globale CO2-utslipp fra fossile kilder i analyseåret. Det globale karbonbudsjettet for 2020 vil bli publisert i midten av desember.

Referanser

  • ​Tian, H., Xu, R., Canadell, J.G. et al. A comprehensive quantification of global nitrous oxide sources and sinks. Nature 586, 248–256 (2020). https://doi.org/10.1038/s41586-020-2780-0