CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Foto: CICERO og UIO

Foto: CICERO og UIO

Ny grønn giv med USA?

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 03.11.2020

Joe Biden har vunnet valget i USA – kan vi håpe på en ny grønn giv? Og vil det ha konsekvenser for EUs klimapolitikk og miljøbevegelsen i USA?

Vi har spurt fire forskere om det amerikanske valget og det klimapolitiske utfallet.

Redigert 10.11.2020

Grønn ny giv med Biden

Bård Lahn, sosiolog og forsker ved CICERO

Bård Lahn. Foto: CICERO

Green New Deal er et initiativ fra venstresiden i det demokratiske partiet, som kombinerer investeringer i fornybar energi, klimavennlig infrastruktur og trygge arbeidsplasser. Men det er ikke noe partiet som helhet har forpliktet seg til, selv om noe av tenkemåten og målet om å skape arbeidsplasser ved hjelp av ny grønn energi er blitt en del av Bidens politiske program.

De gruppene som har jobbet for grønn omstilling har vært effektive i valgkampen og lagt mye press på sitt eget parti. Det kommer de nok til å fortsette med. De politiske dragkampene blir ikke borte om Biden blir valgt. Noen av dem har blitt synlige i valgkampen – bevegelsen har blant annet krevd at Biden og Harris forplikter seg til ikke å ansette folk som har tunge interesser i fossilindustrien.

Sunrise Movement er en bevegelse med unge miljøvernaktivister som kan sammenlignes med Natur og ungdom og klimastreikerne. De er gode til å mobilisere og støtter opp om demokrater som er opptatt av miljø. Bevegelsen ringte rundt til mange hundre tusen velgere for å mobilisere stemmer.

Sunrise Movement har også bidratt til å løfte frem tiltak som kan begrense olje- og gassutvinningen. Da Bidens visepresident, Kamala Harris stilte til primærvalget, hadde hun i sin valgplattform inkludert et mål om å begrense produksjon av olje og gass, ved å jobbe for en internasjonal produsentavtale, en allianse for styrt reduksjon av olje- og gassproduksjon (Coalition of managed decline). Harris kommer fra California, en foregangsstat på miljø, der guvernøren, Gavin Newsom, også har sluttet seg til denne idéen.

Fracking, der man utvinner petroleumsråstoff fra fossile bergarter, har store lokale negative miljøkonsekvenser i tillegg til å være en kilde til klimagassutslipp. Dette har Biden ikke villet forplikte seg til å stoppe, selv om det er et brudd med hans grønne profil. Det henger sammen med at fracking er en viktig industri i vippestater som Pennsylvania.

Det som er spennende nå er hvor mye innflytelse Harris kan få i en Biden-administrasjon.  

Biden kan nå sine hårete mål – hvis han i tillegg bygger arbeidsplasser

Tora Skodvin, statsviter og professor ved Universitetet i Oslo

Tora Skodvin. Foto: UiO

Biden har lovet en storsatsing på grønn energi og grønn infrastruktur og har et hårete mål om at 100 prosent av elektrisiteten skal komme fra rene energikilder i 2035. Atomkraft, hydrogen og biomasse er en del av denne satsingen, i tillegg til fornybare energikilder som vind og sol.

Det er ikke godt å si om det er et realistisk mål. Men det er ganske mange delstater som allerede har vedtatt standarder for hvor stor andel strøm som skal leveres fra fornybare energikilder, såkalte renewable portfolio standards. 39 delstater har innført en lovpålagt eller frivillig standard for hvor mye fornybar strøm selskapet skal levere.

Utslippene i USA har gått ned, og hovedårsaken til dette er et fall i kullproduksjonen, og en overgang fra kull til gassbruk. I 2007 hadde over halvparten av delstatene i USA en strømforsyning som var over 50% kullbasert. Det har vært en markant nedgang i antall delstater frem til nå, og i gjennomsnitt, alle delstater sett under ett, har den kullbaserte strømforsyningen gått ned fra bortimot 50% i 2007 til 28% i 2018. Dette til tross for at Trump hadde som mål å satse på kullindustrien.

Net Generation by State by Type of Producer by Energy Source (EIA-906, EIA-920, and EIA-923) https://www.eia.gov/electricity/data/state. Graf av Robbie Andrew, CICERO.

Fornybarandelen i elektrisitetsproduksjonen var på i overkant av 17 prosent i 2019. Målet for elektrisitetsproduksjon i 2035 er likevel veldig ambisiøst, men hvis Biden klarer å øke andelen til for eksempel 50 prosent er det et veldig viktig fremskritt.

For å få det til må det legges opp som en plan for å skape arbeidsplasser, ikke for å regulere utslipp. Sysselsettingen innenfor sol og vindkraft har økt. Å bygge en ny infrastruktur som tåler konsekvensene av klimaendringer, som storm, flo og skogbrann, er et mål for Biden. Og han vil stille utslippskrav til føderalt finansierte infrastrukturprosjekter.

Dersom Biden vinner, er USA utmeldt av Paris-avtalen allerede dagen etter, og han blir ikke innsatt før 20. januar. Men det vi likevel være mulig å få USA med igjen i avtalen ganske kjapt.

Paris-avtalen er ikke en traktat, men en avtale under UNFCCC rammekonvensjonen. Hadde det vært en traktat så måtte avtalene gått gjennom en ratifikasjonsprosess. Presidenten kan dermed inngå avtalen på vegne av USA. Og da vil det følge klimaforpliktelser med.  

Paris-målene ryker med fire nye Trump-år

Håkon Sælen, statsviter og seniorforsker ved CICERO

I desember er det fem år siden Paris-avtalen ble vedtatt og vi fikk ambisiøse målsettinger for hva

Håkon Sælen. Foto: CICERO

den internasjonale klimapolitikken skal bidra til. I et av forskningsprosjektene CICERO har vært med i har vi sett på de internasjonale ringvirkningene av forskjellen på fire eller åtte år med Trump, og brukt ulike scenarier for å beregne effekten av dette.

Under pessimistiske forutsetninger hvor det internasjonale samarbeidet fungerer dårlig uansett, har det ikke så mye å si hvorvidt Trump-administrasjonen ender etter fire år eller ikke. Men dersom vi går ut fra at det er mulig å nå målene i Paris-avtalen, har det store konsekvenser at USA uteblir fra dette samarbeidet.

Det er i utgangspunktet vanskelig å nå målet om å forhindre mer enn to graders oppvarming, det vil kreve en betydelig skjerping av lands innmeldte ambisjoner fra dagens nivå. Med Trump i en ny periode vil det i praksis bli utelukket. Paris-avtalen legger opp til gradvis oppgradering av løfter hvert femte år, noe som skulle muliggjøre en positiv spiraleffekt basert på tillitt og gjensidighet. Når USA står utenfor, reduseres muligheten for en slik positiv spiraleffekt og dermed får USAs fravær konsekvenser også for andre lands ambisjonsnivå. Vi fant at for hvert år USA er ute av avtalen forsinkes de globale utslippsreduksjonene med ett år. En ny periode med Trump tilsvarer like mange år med forsinkede kutt globalt, altså fire år.  

EU vil være ambisiøse uansett utfall

Fay Madeleine Farstad, statsviter og seniorforsker ved CICERO

Fay Farstad. Foto: CICERO

EU har utviklet sin ambisiøse Green Deal selv om Trump har sittet ved makten og i fravær av at USA er med på klimadugnaden. Jeg frykter derfor ikke at EU senker ambisjonene om Trump gjenvelges.

Derimot kan gjenvalg av Trump gjøre det krevende å gjennomføre deler av Green Deal, som for eksempel den planlagte karbontollen (Carbon border adjustment mechanism). Denne tollen skal tillegge en karbonpris på visse varer som importeres til EU for å forhindre at europeisk industri flagger ut som følge av strammere klimapolitikk. USA motsatte seg sterkt en karbontoll på flyvninger da EU forsøkte å introdusere dette for ti år siden, så de vil trolig motsette seg en toll også i dette tilfellet. Men her vil det være forskjell på hvordan Trump og Biden reagerer. Trump vil nok bli rasende og muligens starte en handelskrig med tilsvarende straffetoll på europeiske varer. Biden vil gjerne være mindre fiendtlig. En karbontoll er mindre kontroversielt i dag enn det var for ti år siden, og Biden er også opptatt av internasjonalt samarbeid, så det er større sannsynlighet for at man finner en diplomatisk løsning med Biden.

EU vil nok fortsette arbeidet med Green Deal i samme tempo, men om Biden vinner og USA melder seg inn i Paris-avtalen igjen kan man se for seg at tempoet kan økes. Klimasaken vil få mer momentum globalt, noe som vil sende sterke signaler til næringslivet, og man kan få til flere samarbeid på tvers av Atlanteren.