CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Kaospilotene. årets nobelprisvinnere i fysikk hjelper dagens klimaforskere forstå det kaotiske klimasystemet. Ill.:NIKLAS ELMEHED / NOBEL PRIZE OUTREACH

Kaospilotene. årets nobelprisvinnere i fysikk hjelper dagens klimaforskere forstå det kaotiske klimasystemet. Ill.:NIKLAS ELMEHED / NOBEL PRIZE OUTREACH

Nobelprisen i fysikk til klimapionerer

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 06.10.2021

Nobelprisen i fysikk gikk i år til tre forskere som har hjulpet oss med å forstå sammenhenger i komplekse og kaotiske systemer. Kunnskap som er helt nødvendig for å forstå hva som driver dagens og framtidens klimaendringer.

Syukuro Manabe og Klaus Hasselmann la grunnlaget for vår kunnskap om jordas klima og hvordan det påvirkes av våre klimagassutslipp, mens Giorgio Parisis forskning på skjulte mønstre og kaotiske systemer, har gjort det mulig å forstå og matematisk beregne ulike og tilsynelatende tilfeldige fenomener.

– Fantastisk at Syukuro Manabe får nobelprisen i fysikk! Han er en pioner innen utviklingen av klimamodeller, og arbeidet hans for over 50 år siden la selve grunnlaget for de modellene vi har i dag, sier forskningsleder innenfor atmosfæreforskning ved CICERO Gunnar Myhre.

– Arbeidet til Manabe har blant annet gjort det mulig å beregne effekten av flere klimadrivere, spesielt CO2, sier Myhre.

Støy og signal

Syukuro Manabe viste på 60-tallet hvordan økningen i CO2 nivået i atmosfæren førte til økte temperaturer på jordas overflate, samt utviklet en tidlig matematisk modell som beskrev planetens klima.

Ti år senere bygde Hasselmann videre på Manabes arbeid og utviklet en modell som knyttet sammen vær og klima, og viste at klimamodeller kan være pålitelige selv om været kan være skiftende og kaotisk. Dette var startskuddet for de moderne klimamodellene, og oldemoren til de modellene vi bruker i dag.

– Hasselmanns arbeid har hjulpet oss å forstå hva som er signal og hva som støy i statistisk værdata, sier seniorforsker og meteorolog ved CICERO Maria Sand.

– Klimaforskere prøver alltid å forstå hvordan klimaet fungerer, hvilke endringer som skyldes våre utslipp, og hva som skyldes naturlig variabilitet i atmosfæren. I denne sammenhengen er klimaendringene signalet, mens de naturlige svingningene er støyen, sier hun.

Manabes klimamodell, forklart av Kungliga Vetenskapsakademien. 

Stadig mer avanserte modeller

– Klimaet er et komplekst system, og der er modellene nøkkelen til å forstå helheten, sier hun.

Klimamodellene dekker store områder og lange tidsskalaer. Samtidig skal de ta opp i seg prosesser ned på mikroskopisk nivå. Å løse så ørsmå endringer ved hjelp av ligninger i modellene vil kreve enorme mengder regnekraft, derfor lager forskerne «regler» for hvordan slike prosesser spiller seg ut, og mater dette inn i modellene.

Sand jobbet selv ved NASA med å utvikle koder for hvordan vanndamp på sotpartikler i atmosfæren påvirker hvor mye sollys som treffer overflaten.

– Hvordan solinnstrålingen påvirkes av vanndamp på sotpartikler utgjør cirka fem linjer med kode i en klimamodell som har opp mot en million linjer, sier Sand.

Klimamodellene testes stadig opp mot observert temperatur for å sikre at de inkluderer alle prosessene som vi vet er riktige, og de blir gradvis mer avanserte, presise og finmaskede.

– Klimamodellene klarer å simulere den observerte temperaturøkningen når vi inkluderer alle utslippene fra menneskelig aktivitet, sier Sand

Hun presiserer at de fortsatt er prosesser vi ikke fullt forstår i detalj, spesielt knyttet til skyer, og det er derfor vi forsker videre på dem.

– Modellsentre over hele verden bidrar til dette. Ingen modeller er perfekte og derfor er det nyttig at vi har mange forskjellige, slik at vi får et estimat på usikkerheten, sier hun.

 

Kilder / videre lesning:

Å modellere framtidens klima

Nature: Climate modellers and theorist of complex systems share physics Nobel

Kungl. Vetenskaps Akademien: De fann dolda mönster i klimatet och i andrakomplexa fenomen