CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Foto: KNut MaGne Mjøen/NVE

Foto: KNut MaGne Mjøen/NVE

Lokalpolitisk vilje avgjørende for klimatilpasning

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 09.11.2020

En ny spørreundersøkelse som CICERO har utført på oppdrag for forsikringsselskapet If, viser at kommunene har forbedret sitt arbeid med klimatilpasning. Kommuner med politiske vedtak om klimatilpasning, har kommet lenger i arbeidet enn de som jobber med tilpasning uten slik forankring.

Mangel på tydelige signaler fra kommune-/bystyret om å prioritere klimatilpasning, oppgis av kommunene som den tredje viktigste barrieren. Dette gjelder særlig blant kommuner som er kommet kort i arbeidet med klimatilpasning. En av tre kommuner i undersøkelsen mangler vedtak i kommune/bystyre eller forankring av klimatilpasningsarbeidet i andre vedtatte planer.

– Ansvarsfordeling og etablering av et tydelig mandat er en sentral suksessfaktor for et arbeid som går på tvers av kommuneorganisasjonen, sier seniorforsker Marit Klemetsen ved CICERO Senter for klimaforskning.

Mangel på ressurser (økonomi/personal) og mangel på tid/kapasitet oppgis å være de viktigste barrierene for klimatilpasningsarbeidet.

Forbedret klimatilpasningsarbeid

For andre år på rad har CICERO på oppdrag fra forsikringsselskapet If og i samarbeid med IVL Svenska Miljöinstitutet gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge arbeidet med klimatilpasning i norske kommuner. Undersøkelsen ble sendt ut til alle landets kommuner tidligere i år og ble besvart av 122 av dem, altså en drøy tredel av kommunene. Kommunene som har besvart representerer 62,8 prosent av Norges befolkning.

Les rapporten her. Les en kortversjon av rapporten fra If her

Undersøkelsen viser at kommunene har bedret sitt arbeid med klimatilpasning sammenliknet med fjorårets undersøkelse. Særlig har de blitt bedre på kartlegging av risiko og sårbarhet i egen kommune. Færre kommuner kan også sies å ha kommet kort i arbeidet. I 2019 fikk hele 45 prosent av kommunene under 10 av 33 mulige poeng i undersøkelsen, i 2020 gjelder dette kun 35 prosent.

Små kommuner har forbedret seg mest

Oslo er kommunen i undersøkelsen som har kommet lengst i arbeidet med klimatilpasning, etterfulgt av Bergen, Skien og Stavanger. Kommunenes svar har blitt poengsatt etter et fast oppsett. De har også blitt delt inn i kategorier og vi trekker frem eksempler på kommuner som har kommet langt i ulike kategorier. Gol oppnår flest poeng blant små kommuner (mindre enn 5 000 innbyggere), Fauske får flest poeng blant de mellomstore (5000-20 000) og Lørenskog flest poeng blant de store kommunene (20000-50000).

Les mer om hva kommunene gjør for å lykkes i klimatilpasningsarbeidet her (Ekstremværrapporten fra If, Ifs kortversjon av hovedrapporten fra CICERO). 

– Selv om det er de største kommunene som topper listen, er det de minste kommunene som har forbedret seg mest siden i fjor. Likevel er mer enn en av tre spurte kommuner knapt nok i gang med det dette svært viktige arbeidet. Vi håper rapporten kan være et nyttig verktøy for alle som jobber med klimatilpasning i kommuner, fylkeskommuner og øvrige forvaltningsorganer, sier Ivar Martinsen, konserndirektør Bedrift i If Skadeforsikring.

De beste ser til andre for læring

Kommunene som ifølge undersøkelsen har kommet lengst med klimatilpasning, ser til andre kommuner for eksempler, ser til nasjonale og regionale retningslinjer og deltar i kommunenettverk og andre former for samarbeid.

– Samlet sett ser likevel kun 37 prosent av kommunene – og kun 20 prosent av de små - til eksempler og erfaringer fra andre kommuner. Alle kommuner, men særlig de med en trang kommuneøkonomi, små kommuner, eller kommuner som har kommet kort i arbeidet, kan ha stor fordel av å nyttiggjøre seg kunnskap fra andre, sier Klemetsen.

Ekstremvær er en driver

Hun legger vekt på at erfaring med ekstremvær er en viktig driver av klimatilpasningsarbeidet.

Kommuner som har erfaring med flom, skred eller enorme nedbørsmengder, får i snitt langt høyere poengsum enn de som har vært mer forskånet fra dette

Marit Klemetsen, Seniorforsker CICERO Senter for klimaforskning

Fire av fem kommuner i undersøkelsen har erfaringer med en eller flere ekstreme værhendelser de siste ti årene.

I omtrent samme periode - siden 2008 - har ekstremvær i Norge ført til skader for 30 milliarder kroner, ifølge tall fra If. Bare de siste ti årene har antall store naturskadehendelser økt med hele 168 prosent sammenlignet med gjennomsnittet for de foregående to tiårsperiodene.

Antallet skader som følge av vanninntrenging utenfra har økt med 325 prosent de siste ti årene, sammenlignet med den foregående tyveårsperioden. Ser vi på skred, har skadene økt med 450 prosent. Økningen er dramatisk. Gitt at bare halvparten av kommunene som søker om støtte til tiltak får det, gir det grunn til å spørre om vi gjør nok for å beskytte våre innbyggere og hjemmene deres, sier Martinsen.

Ivar Martinsen, Konserndirektør Bedrift i If skadeforsikring

Flere ekstremværhendelser tas i betraktning

Økt nedbør og endret vannføring er de mest utbredte formene for ekstremvær, ifølge kommunene.

– Kartlegging, vurdering, planlegging og gjennomføring av tiltak er mest rettet mot disse, men oppmerksomheten rundt andre ekstremværhendelser øker. Langt flere kommuner har i 2020 både gjennomført og planlagt tiltak rettet mot stigende havnivå, konsekvenser av økte temperaturer (tørke, hetebølger, skogbrann) og erosjon, sier Klemetsen.

Kommunene synes også å vurdere flere sektorer, og indirekte konsekvenser av værhendelser.  

– Dette kan tyde på at de på kort tid har fått en bredere tilnærming til arbeidet med klimatilpasning, legger Klemetsen til

Rapporten med resultatene fra undersøkelsen «Hvor godt er norske kommuner rustet for klimaendringer» ble lansert på et seminar 9. november.