CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Koronapandemien har mange steder ført til en nedgang i strømforbruket. I mange land produserer man mye strøm ved kullkraftverk, hvilket fører til store CO2-utslipp. PÅ dette bildet vises et kullkraftverk i Tyskland. Foto: Schroptschop / Getty Images.

Koronapandemien har mange steder ført til en nedgang i strømforbruket. I mange land produserer man mye strøm ved kullkraftverk, hvilket fører til store CO2-utslipp. PÅ dette bildet vises et kullkraftverk i Tyskland. Foto: Schroptschop / Getty Images.

Koronapandemien fører til rekordhøyt fall i globale CO2-utslipp i 2020

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 11.12.2020

Verdens CO2-utslipp er ventet å falle rundt 7 prosent i 2020 som en følge av restriksjonene for å bremse koronapandemien. Nedgangen er trolig midlertidig, ettersom de daglige utslippene nå stiger og nærmer seg samme nivå som før pandemien.

The Global Carbon Project publiserte 11. desember sin årlige analyse av de globale utslippene av karbondioksid fra fossile brensler som olje, kull og gass, og fra sementproduksjon i det akademiske tidsskriftet Earth System Science Data, inkludert et oppdatert estimat for nedgangen i CO2-utslipp i 2020.

Dette estimatet, som er basert på fire forskjellige studier, viser at verdens CO2-utslipp ligger an til å falle med rundt 7 prosent i 2020. Utslippsnedgangen skyldes hovedsakelig de ulike tiltakene som er innført verden over for å bremse spredningen av koronaviruset.

Utviklingen i globale CO2-utslipp fra fossile brensler og sementproduksjon fra 1990 og frem til nå.

På verdensbasis falt de daglige CO2-utslippene med 17 prosent i april 2020, som var perioden med de strengeste koronarestriksjonene. De daglige utslippene har siden steget, og er ifølge noen estimater nå nesten like høye som det de var mot slutten av 2019. Om de daglige utslippene kommer til å fortsette å stige, er usikkert.

Den andre koronabølgen

– Store deler av verden opplever nå smittebølge nummer to av koronapandemien, men nedgangen i de daglige CO2-utslippene er langt ifra like stor nå som den var under den første smittebølgen, sier Glen Peters. Han er forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning, og medlem av The Global Carbon Project.

– Nå mot slutten av 2020, er de daglige CO2-utslippene i ferd med å nærme seg tilsvarende nivåer som de vi så i 2019, på tross av at det fremdeles er ulike koronarestriksjoner i mange land, sier Peters.

Store deler av verden opplever nå smittebølge nummer to av koronapandemien, men nedgangen i de daglige CO2-utslippene er langt ifra like stor nå som den var under den første smittebølgen.

Glen Peters, forskningsleder ved cicero senter for klimaforskning.

Forskerne som er med i The Global Carbon Project har i år utviklet flere nye metoder for å estimere de globale CO2-utslippene. Flere av disse metodene har brukt «klimaproxy», altså mer indirekte klimaindikatorer som utvikler seg i takt med utslippene. Mobilitetsdata fra sporingstjenester som Apple og Google gir for eksempel indikasjoner på endringene som har skjedd når det gjelder utslipp fra transport. Som i tidligere års estimater, har data på månedsbasis også blitt brukt.

– Klimaeffekten av tiltakene mot koronapandemien varierer mye mellom ulike steder i verden, men tallene viser tydelig at det har vært en stor utslippsnedgang fra transport alle steder der det har vært innført ulike restriksjoner for å begrense smitten, sier Robbie Andrew, seniorforsker ved CICERO, og også medlem av The Global Carbon Project.

Utslippene fra andre sektorer har også blitt påvirket av pandemien, men for mange var nedgangen størst under den første perioden med restriksjoner i mars og april. Effekten på utslipp fra transport er større og har vart lenger.

Klimaeffekten av tiltakene mot koronapandemien varierer mye mellom ulike steder i verden, men tallene viser tydelig at det har vært en stor utslippsnedgang fra transport alle steder der det har vært innført ulike restriksjoner for å begrense smitten.

Robbie Andrew, seniorforsker ved cicero senter for klimaforskning.

Var utslippene i ferd med å nå toppen?

Veksten i de globale CO2-utslippene fra fossile brensler og sementproduksjon begynte å bremse ned for rundt ti år siden, og har gått fra en gjennomsnittlig årlig vekst på 3 prosent på 2000-tallet til 0,9 prosent i snitt på 2010-tallet. Den lavere veksten skyldes hovedsakelig en nedgang i bruken av kull, og at forbruket av kull på verdensbasis har falt siden 2014. I 2019, økte de globale CO2-utslippene med kun 0,1 prosent.

– Før 2020 ble det diskutert hvorvidt det var tegn på at vi var i ferd med å nå toppen når det gjaldt CO2-utslipp. Som en følge av koronapandemien blir det nå i stedet diskutert om vi allerede har nådd toppen, og hvordan vi kan unngå at utslippene begynner å øke igjen, sier Peters.

Verdens CO2-utslipp falt betydelig i kjølvannet av den globale finanskrisen i 2008, men steg igjen med hele 5 prosent i 2010 som en følge av at verdensøkonomien hadde begynt å ta seg opp igjen. Forskerne frykter at noe liknende kan komme til å skje i 2021.

– Noen av våre datasett viser tegn på at de daglige, globale utslippene nå er i ferd med å nærme seg nivåene vi så mot slutten av 2019, til tross for at flere steder i verden er inne i sin andre smittebølge. Dette kan tyde på at effekten av koronarestriksjonene på verdens CO2-utslipp kun var midlertidig, sier Peters.

CO2-utslippene vil trolig stige igjen i 2021

Enkelte har antydet at det kan komme til å ta flere år før verdens CO2-utslipp igjen blir like høye som de var før 2020, og at de kanskje ikke kommer til å bli så høye igjen i det hele tatt.

– Våre estimater for forventede utslipp i 2020 innebærer betydelig usikkerhet, til tross for at det er stort samsvar mellom resultatene fra de ulike studiene våre. Det er også betydelig usikkerhet omkring hvor raskt og hvor mye utslippene vil komme til å øke i 2021, sier Andrew.

– Men at utslippene kommer til å øke igjen neste år, det er nesten helt sikkert, sier han.

Utviklingen i CO2-utslipp fra fossile brensler og sementproduksjon fordelt på ulike land fra 1960 og frem til nå.

Det er USA og de 27 EU-landene som har opplevd den største utslippsnedgangen i 2020. Her har CO2-utslippene falt med henholdsvis 12 og 11 prosent, hovedsakelig som en følge av en kraftig reduksjon i bruken av kull i strømproduksjonen og av olje til transport.

Det har også vært en stor utslippsnedgang i India, der CO2-utslippene har falt med 9 prosent i 2020. I Kina derimot, har nedgangen trolig vært på under 2 prosent.

Kina leder an i utslippsveksten etter pandemien

Kina står for rundt 27 prosent av verdens samlede CO2-utslipp, og hvor raskt landet har kommet seg på beina igjen etter pandemien gir signaler om hvordan de globale utslippene kan komme til å utvikle seg de neste månedene og årene.

Kinas daglige CO2-utslipp nærmer seg nå nivåene de var på i 2019, og noen av våre estimater tyder på at Kinas totale utslipp i 2020 faktisk er høyere enn i 2019, til tross for pandemien, sier han.

Jan Ivar Korsbakken, seniorforsker ved cicero senter for klimaforskning.

– Kina var det første landet i verden som opplevde en stor nedstengning, og også det første landet som åpnet opp igjen etter en stor nedstengning, sier Jan Ivar Korsbakken, seniorforsker ved CICERO.

– Alle datasettene våre viser at det var en stor utslippsnedgang i Kina i februar og mars, men de gir ikke noe entydig svar på hvor store landets utslipp var mot slutten av 2020, sier Korsbakken.

– Kinas daglige CO2-utslipp nærmer seg nå nivåene de var på i 2019, og noen av våre estimater tyder på at Kinas totale utslipp i 2020 faktisk er høyere enn i 2019, til tross for pandemien, sier han.

Norske utslipp

The Global Carbon Project har ikke sett spesifikt på norske utslipp, men det er indikasjoner på at utslippene i Norge også har falt i 2020 sammenliknet med fjoråret, men sannsynligvis ikke like mye som i mange andre land, forteller Andrew.

– Hvis jeg må gjette, så vil jeg tippe at utslippene i Norge har falt med 3-5 prosent i år sammenliknet med 2019, hovedsakelig på grunn av en nedgang i salget av petroleumsprodukter til transport, samt en liten reduksjon i utslippene fra industrien, sier Andrew.

Fordi omtrent all kraftproduksjon i Norge er fornybar, har koronapandemien ikke hatt noen effekt på utslippene fra kraftsektoren, og pandemien har heller ikke hatt noen effekt på utslippene fra olje- og gassektoren, ifølge Andrew.

– Brenning av gass på olje- og gassplattformer er den største kilden til CO2-utslipp i Norge, og står for rundt 25 prosent av norske utslipp. I perioden januar-september økte norsk oljeproduksjon med 26 prosent som en følge av det nye Johan Sverdrup-feltet, som kom i drift i fjor høst. Men fordi dette feltet får strøm fra land, så er utslippene fra olje- og gassproduksjonen omtrent uendret, legger han til.

Videre utslippsutvikling forblir usikker

Koronapandemien er fortsatt ikke over, og hvordan den kommer til å utvikle seg videre forblir usikkert, til tross for at vaksinene nå forsiktig rulles ut. Hvordan utviklingen i de globale utslippene blir fremover, avhenger av hvilke valg myndighetene i ulike land tar, ifølge Peters.

– Verdens land kommer til å ønske å få økonomiene sine tilbake til normalen igjen så fort som mulig, men hvordan overgangen tilbake til normalen blir, og hvor raskt det skal gå, det er faktisk noe de selv kan bestemme, sier Peters.

– Smarte tiltak for å sikre vekst kan sørge for at 2019 var det året de globale CO2-utslippene nådde toppen, og de kan også få land til å klare å kutte utslippene sine samtidig som de opplever økonomisk vekst, legger han til.

Verdens land kommer til å ønske å få økonomiene sine tilbake til normalen igjen så fort som mulig, men hvordan overgangen tilbake til normalen blir, og hvor raskt det skal gå, det er faktisk noe de selv kan bestemme.

Glen Peters, forskningsleder ved cicero senter for klimaforskning.

Professor Corinne Le Quéré ved University of East Anglia i Storbritannia har også bidratt til årets Global Carbon Project-analyse. Ifølge henne er det fortsatt en stund til vi vil se en vedvarende nedgang i de globale CO2-utslippene.

– Ulike lands tiltak for å stimulere økonomien i kjølvannet av koronapandemien kan også bidra til å holde utslippene nede og begrense klimaendringene. Med tanke på de store endringene vi har sett i transportsektoren i år, så ser vi at det er særlig behov for insentiver som bidrar til å øke andelen elbiler og til mer utvikling av fornybar energi, og som fører til at folk som bor i byer går og sykler mer, sier Le Quéré.

Høyere CO2-konsentrasjon i atmosfæren

Den rekordstore nedgangen i de globale CO2-utslippene i 2020 fra fossile brensler og sementproduksjon har hatt en minimal effekt på konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren, ifølge Peters.

Utviklingen til CO2-konsentrasjonen i atmosfæren fra 1960 og frem til nå.

– Klimasystemet bestemmes av den totale mengden CO2 som er sluppet ut i atmosfæren de siste århundrene, og selv om utslippene har falt i år, så har de likevel vært på samme nivå som de var i 2012. Utslippsnedgangen er også ubetydelig når den ses i sammenheng med den totale mengden CO2-utslipp de siste århundrene, sier Peters.

– Den globale oppvarmingen stopper når utslippene kuttes til rundt null, og koronapandemien har ikke endret på dette, legger han til.

Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er ventet å stige med 2,5 ppm. i 2020 til et årsgjennomsnitt på 412 ppm. Denne økning skjer til tross for utslippsnedgangen vi har sett som en følge av restriksjonene som er innført for å bremse koronapandemien.

Les mer om årets Global Carbon Budget i denne rapporten som Norsk klimastiftelse har utgitt i samarbeid med Bjerknessenteret og CICERO Senter for klimaforskning. 

Referanser

Andre kilder

  • New source