CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Strømproduksjon er en stor kilde til CO2-utslipp i mange land. Dette bildet viser en brunkullgruve i Nordrhein-Westfalen i Tyskland, med brunkullkraftverkene NEURATH og NIEDERAUSSEM i bakgrunnen. Foto: GETTY IMAGES.

Strømproduksjon er en stor kilde til CO2-utslipp i mange land. Dette bildet viser en brunkullgruve i Nordrhein-Westfalen i Tyskland, med brunkullkraftverkene NEURATH og NIEDERAUSSEM i bakgrunnen. Foto: GETTY IMAGES.

Klimapolitikken må styrkes dersom vi skal nå målene i Parisavtalen

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 03.03.2021

Verdens CO2-utslipp falt kraftig i 2020, men er ventet å stige igjen i 2021. Dersom vi skal nå Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til under 2°C må innsatsen for å kutte utslippene styrkes, viser en ny studie.

Studien ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change 3. mars 2021. Den er utført som en del av forskningsprosjektet The Global Carbon Project, og har blitt ledet av professor Corinne Le Quéré ved University of East Anglia i Storbritannia.

Glen Peters og Robbie Andrew ved CICERO Senter for klimaforskning er blant forskerne som har bidratt til studien.

– Koronapandemien rammet verden samtidig som det var tegn på at økningen i globale CO2-utslipp hadde begynt å bremse opp. Tiden etter koronapandemien vil være en unik mulighet til å videreføre disse tidligere utslippskuttene og igangsette tiltak som kan føre til raskere utslippsreduksjon, sier Glen Peters, forskningsleder ved CICERO.

Ifølge undersøkelsen, hadde 64 av verdens land lavere CO2-utslipp i femårsperioden mellom 2016-2019, sammenliknet med det de hadde i perioden 2011-2015. I 150 land var det motsatt, og i disse steg utslippene.

Samlet sett, økte dermed de globale CO2-utslippene med 0,21 milliarder tonn i snitt per år fra femårsperioden mellom 2011-2015 og frem til 2016-2019.

 

Begrensede utslippskutt kun i noen få land

Mange land har igangsatt tiltak for å redusere utslippene sine eller for å begrense utslippsveksten, og for tiden er det på verdensbasis nå mer enn 2.000 gjeldende klimalover og -regler.

Mange av de rikere landene har klart å kutte utslippene sine. I mellominntektslandene har utslippsveksten begynt å bremse opp, og i disse har lavere vekst eller nedgang i bruken av energi ført til at fornybar energi nå raskere erstatter energi fra fossile kilder.

Koronapandemien rammet verden samtidig som det var tegn på at økningen i globale CO2-utslipp hadde begynt å bremse opp. Tiden etter koronapandemien vil være en unik mulighet til å videreføre disse tidligere utslippskuttene og igangsette tiltak som kan føre til raskere utslippsreduksjon.

Glen Peters, forskningsleder ved cicero senter for klimaforskning.

I de fattigere landene derimot, har det ikke vært noen merkbar nedgang i utslippsveksten i perioden 2016-2019 sammenliknet med de to tidligere femårsperiodene. I disse landene øker energibruken i takt med økonomisk utvikling, og denne økningen blir for det meste dekket av energi fra fossile brensler.

– Arbeidet med å kutte CO2-utslipp har nå begynt å gi resultater i noen land, men tiltakene som er igangsatt er langt ifra nok, sier seniorforsker Robbie Andrew ved CICERO.

Usikkert hvor mye utslippene vil øke i 2021

De neste tiårene må de globale CO2-utslippene falle med 1-2 milliarder tonn hvert år dersom vi dette århundret skal klare å nå målene i Parisavtalen om å begrense den globale temperaturøkningen til under 2°C, og helst 1,5°C, over førindustrielt nivå.

Siden den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet har verden allerede blitt i snitt 1°C varmere som en følge av økningen i menneskeskapte drivhusgasser.

Utslippene falt i 2020 fordi infrastruktur basert på fossile brensler ble mindre brukt, ikke fordi denne infrastrukturen ble lagt ned. Når denne infrastrukturen tas i bruk igjen i 2021, er det en risiko for at utslippene vil stige kraftig, slik som vi så i 2009 i kjølvannet av finanskrisen.

Glen Peters, forskningsleder ved cicero senter for klimaforskning.

De globale CO2-utslippene falt med over 2 milliarder tonn i 2020 som en følge av restriksjonene som ble innført verden over for å bremse koronapandemien. Det er ny rekord i utslippskutt og tilsvarer et fall på rundt 7 prosent sammenliknet med i 2019.

Utslippene har allerede begynt i stige igjen i takt med at restriksjonene har begynt å bli mindre strenge, og som en følge av tiltak innført i ulike land for å få fart på økonomien igjen.

Få infrastrukturendringer

Tiltakene som ble introdusert for å håndtere koronapandemien har påvirket bruken av fossile brensler, men har hatt lite effekt på infrastruktur basert på slike energikilder, slik som kraftverk og transportmidler. Etter hvert som tiltakene for å begrense smittespredningen blir mindre strenge, vil den infrastrukturen bli tatt i bruk igjen, og det vil føre til en økning i CO2-utslippene.

Noen adferdsendringer kan likevel komme til å vedvare, slik som det å jobbe hjemmefra i rikere land, og dette kan føre til vedvarende utslippsendringer.

– Utslippene falt i 2020 fordi infrastruktur basert på fossile brensler ble mindre brukt, ikke fordi denne infrastrukturen ble lagt ned. Når denne infrastrukturen tas i bruk igjen i 2021, er det en risiko for at utslippene vil stige kraftig, slik som vi så i 2009 i kjølvannet av finanskrisen, sier Peters.

Dersom de økonomiske tiltakspakkene som blir innført i ulike land for å få i gang økonomien igjen etter pandemien ikke er målrettede nok, kan disse føre til at det vil bli en stor økning i CO2-utslipp i 2021 og påfølgende år, ifølge forskerne.

– Hvis ikke disse tiltakspakkene fører til økte investeringer i klimavennlig infrastruktur, så kan utslippene om et år eller to igjen være høyere enn det de var i 2019. Disse tiltakspakkene kan også komme til å låse inn fremtidige utslipp i flere tiår fremover, sier Andrew.

– For beslutningstakerne vil utfordringen være å stimulere økonomien ved å investere i ren teknologi, slik som fornybar energi og elbiler, og i tiltak som kan fremme utslippsfri adferd, som offentlig transport og gang- og sykkelveier i byene, sier han.

Hvis ikke disse tiltakspakkene fører til økte investeringer i klimavennlig infrastruktur, så kan utslippene om et år eller to igjen være høyere enn det de var i 2019. Disse tiltakspakkene kan også komme til å låse inn fremtidige utslipp i flere tiår fremover.

Robbie Andrew, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Referanser