CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Debatten «Stormen i vindkraftdebatten, hva vet vi og hvor vil vi?» skapte stort engasjement under arendalsuka. Foto: Iselin Ekeli Rønningsbakk

Debatten «Stormen i vindkraftdebatten, hva vet vi og hvor vil vi?» skapte stort engasjement under arendalsuka. Foto: Iselin Ekeli Rønningsbakk

Klimadebattene preget Arendalsuka

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 22.08.2019

– Norge bør være et foregangsland på hvordan vi balanserer hensyn til klima og samtidig bevarer naturen, sa forsker hos CICERO, Kristin Linnerud under en av Arendalsukas største debatter om vindkraftutbygging. Klima- og miljøspørsmål stod høyt på agendaen under den politiske møteplassen.

Arendalsuka samler hundrevis av politikere, organisasjoner og mediehus hvert år i august, til debatter og samtaler om viktige og aktuelle temaer. Hele 233 arrangementer om klima og miljø ble arrangert i løpet av de fem dagene.

Et tema med mye blest var vindkraftutbyggingen. Spørsmålet om vi trenger utbygging av vindkraft på land i Norge ble stilt i flere debatter.

– Vi er opptatt av folkehelseperspektivet, fjord og fjell og den urørte naturen, og har tatt et politisk verdivalg i mot utbygging av vindkraft på land, sa ordfører Astrid Aarhus Byrknes i Lindås kommune i Hordaland. Fra nabokommunen Masfjorden, stilte ordfører Karstein Totland til en annen debatt om fornybar energi og miljø.

– 1000 av våre 1700 innbyggere har signert mot bygging av vindkraft, som vil føre til enorme naturinngrep. Skal vi ofre naturmangfoldet for å berge klima? spurte han.

Den norske turistforening står bak spørreundersøkelser i befolkningen om vindkraftutbygging.

– Vi ser en stor splittelse her, og alle kan ikke bli fornøyde. Det er klimabevegelsen mot naturvernerne, sa generalsekretær Dag Terje Klarp Solvang, som mener vi både må ta hensyn til naturen OG finne nye løsninger.

Åtte råd for vindkraftutbyggingen

I følge CICERO-forsker Kristin Linnerud har vindkraft som tema skapt mye større debatt det siste året enn de tjue foregående årene, og vi ser stadig en mobilisering av aktører med sterke meninger.

– Nye tall viser at fem av ti nordmenn er positive til vindkraft. Samtidig er seks av ti negative til utbygging i urørt natur, sier hun. I Arendal la hun frem åtte råd for hvordan redusere konfliktnivået i det videre arbeidet med vindkraft.

– Først og fremst må vi senke tempoet. Det vil redusere konflikten og gi oss tid til å høste erfaringer. Vi bør beholde nasjonal ramme og overordnet styring over hvilke områder som faktisk er egnet for utbygging av vindkraft. Ellers vil vi se et lappeteppe av beslutninger, sier Linnerud. Hun legger også vekt på at vi må se på hvordan vi kan reparere naturen og sette av kompenserende arealer til urørt natur, når vi tar andre deler av naturen til bruk til vindkraft.

CICERO, sammen med Universitetet i Agder og Fridtjof Nansens Institutt dro fulle hus til arrangementet «Stormen i vindkraftdebatten, hva vet vi og hvor vil vi?» 15. august. Det kan sees i sin helhet her:

Veien mot plastfrie hav

Trangt om plassen var det også på debattene om plast i havet, marin forsøpling, sirkulære plastemballasjekjeder og bærekraftig forbruk.

– I 2018 tok vi bort all engangsplast på alle våre skip og hoteller. 826 000 engangs smørpakker og 960 000 sugerør ble fjernet. Samtidig har vi stilt krav til alle våre leverandører, sa Anne Marit Bjørnflaten fra Hurtigruta, som innledet i debatten om hva som gjør at vi tar gode miljøvalg.

– Hvis vi ser at det nytter å gjøre noe og finner praktiske løsninger som har betydning, kan det også utløse handling og engasjement, sa Bård Vegard Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, som sammen med Rederiforbundet har tatt initiativ til innovasjonsprosjektet Circular Cleanup for å utvikle nye løsninger for renere og plastfrie hav.

– Norge er verdens viktigste havnasjon, og alle kystnasjoner vil lære av oss. Det ligger mye ansvar i det, sa Solhjell.

Norge har tatt en lederrolle internasjonalt og har en klar strategi på hvordan vi skal håndtere plast.

– Regjeringen bruker 400 millioner kroner for å bekjempe plast i havet, sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, som leder regjeringens arbeid med en havstrategi.

Under en samtale om hva havet tåler av belastning, la han vekt på at løsningen på problemet ikke ligger i å plukke plast i vannkanten, men å gjøre noe med produksjonssystemene og myndighetstiltakene.

Kampen mot plast har engasjert både miljøorganisasjoner, politikere og næringsliv. Problemet havplast er både visuelt og konkret.

Folket vil bidra

I CICEROs store klimaundersøkelse i 2019 har forskere blant annet sett på hvordan folk reagerer på forskjellige virkemidler for å oppnå klimamålene.

– 70 prosent av respondentene sier de føler ansvar for å gjøre noe med egne utslipp, og 45 prosent mener de har ansvar for å støtte politikk som bidrar til kutt, sier CICERO-forsker Arild Vatn. Dette bygger opp under engasjementet vi ser rundt plast i havet og folkets ønske om å endre vaner og forbruk. Les mer om Klimaundersøkelsen 

 

Alle CICEROs debatter fra Arendalsuka ble streamet og kan sees her: 

Olje og klimakamp - hvor ligger uenighetene?

EU styrker klimasatsningen - hva betyr det for Norge?

Fra brunt til grønt - klimarisiko i norske selskaper

Når skoen trykker på 422 steder minst

Byvekstavtalene - mer enn bompengebråk?

Hva kan byene lære av bygda?

FN klimpanels nye landrapport, hva nå?

Hvor godt takler kommunene ekstremvær?

Et dypdykk i folket, vol. 2