CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
illustrasjonsbilde

illustrasjonsbilde

Klimabudsjett: Faktagrunnlag og involvering må gå hånd i hånd

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 27.01.2021

For å lykkes i arbeidet med et godt klimabudsjett i kommunen må ikke bare faktagrunnlaget være på plass, man må også ha en god prosess og involvere de riktige aktørene, ifølge en rapport utviklet av CICERO, Endrava og Asplan Viak i samspill med kommunene selv.

CICERO, Endrava og Asplan Viak fikk et oppdrag om å bistå de fem storbykommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand i å videreutvikle klimabudsjettarbeidet. Prosjektet er finansiert av KS ved Program for storbyrettet forskning. Et klimabudsjett kan defineres som et styringsverktøy i klimapolitikken. Et klimabudsjett viser hvor mye klimagassutslippene må ned for å nå kommunens klimamål. Budsjettet viser også hvor effektive ulike tiltak er – slik at det satses på riktige tiltak.

- Oppdraget var å kartlegge status for og bruk av klimabudsjettene og gi konkrete anbefalinger til videreutvikling i dialog med byene selv. Prosjektet hadde som mål å bedre forståelsen av hvordan klimabudsjettarbeidet i praksis skal innlemmes i virksomhetenes daglige drift og virksomhetsstyring, sier Pia Dybvik Staalesen fra Oslo kommune.

 

Annen tematikk som berøres er direkte og indirekte utslipp, indikatorer for utslipp i påvente av det kommunefordelte klimagassregnskapet, ulike typer framskrivninger av utslipp i fremtiden, og tiltak for å redusere klimagassutslipp.

- En forutsetning for at løsningsforslagene vi har foreslått lykkes, er at de tar hensyn til kommunenes nåværende rutiner, behov, lokal kontekst og fagkunnskaper, sier prosjektlederne Borgar Aamaas og Marit Klemetsen.

Informasjonsgrunnlaget for leveransen består av intervjuer med nøkkelpersoner, dokumentstudier og workshoper. En sentral del av prosjektet består også av læring mellom kommunene.

Suksessfaktorer for et godt klimabudsjett

Gjennom arbeidet med rapporten har prosjektgruppen utarbeidet et sett med suksessfaktorer for utvikling av klimabudsjett. Disse omfatter både prosessfaktorer og faktagrunnlagsfaktorer.

- Vi så tidlig at det er stor forskjell i hvor langt kommunene har kommet med sine klimabudsjett og vi har tatt høyde for dette i våre råd. I tillegg har vi hatt stort søkelys på forankring og prosess da kommunene selv har pekt ut dette som en av de sentrale forutsetningene for å utvikle et godt klimabudsjett som involverer bredt og får gjennomslag innenfor alle politikkområder, sier Klemetsen.

En suksessfaktor er at klimabudsjettet bygger på et eksisterende styringssystem og at kommunene inkluderer et budsjett over utslippene sine i ordinært kommunebudsjett

Budsjettmidler tildeles, tiltak planlegges og gjennomføres, og fremdrift rapporteres på samme måte og i samme system. Et klimabudsjett hjelper kommunene å konkretisere klimamålene sine, og viser hvor store utslippsreduksjoner som må til for å oppnå dette, hvilke tiltak som skal iverksettes, hvem som er ansvarlige, og når resultatene er forventet. Klimatiltakene knyttes opp mot kostnader og ressursfordeling i kommunen, slik at klima kan prioriteres opp imot andre hensyn.

- Gjennom prosjektet har vi sett at politisk vilje til å sette klimaarbeidet høyt på dagsorden i kommunen, og finansiering av klimaarbeidet som samsvarer med de politiske ambisjonene er viktig for å sikre et godt og gjennomførbart klimabudsjett, fortsetter Klemetsen.

 

Ferskt og grundig faktagrunnlag er nøkkelen

Den andre hovedstolpen av rapporten tar for seg hvilke type faktagrunnlag som må finnes og videreutvikles framover for å ha et godt rammeverk å utvikle et klimabudsjett på.

- Klimabudsjettet skal være et styringsverktøy som til rett tid viser om kommunene gjør nok for å nå sine klimamål. Det er per i dag flere barrierer som begrenser disse mulighetene. Flere av kommunene har ikke definert konkrete årlige utslippstak ut ifra de langsiktige utslippsmålene, og dermed er det vanskelig å vite hvordan man ligger an for måloppnåelse. Med stor forsinkelse i publisering av kommunefordelt utslippsregnskap er kommunene avhengige av alternativer for å vurdere fremdrift. Godt tallgrunnlag er en nøkkel for at kommunene skal lykkes, sier Aamaas.

 

Ulike framskrivninger, som tiltaksbaner og referansebaner, er nyttige verktøy i kommunenes klimabudsjettarbeid og vil bidra til at klimabudsjettet i større grad kan fungere som et styringsverktøy

- Gjennom prosjektet ser vi behov for å ha søkelys på transparens og etterprøvbarhet av både utslipp og tiltak som legges inn i et klimabudsjett. I tillegg har kommunene et behov for tidligere, mer korrekt og detaljert kommunefordelt klimagassregnskap, fortsetter Aamaas.

I dag ser vi at kommunene møter en del utfordringer knyttet til hvilke utslipp de har kontroll over selv og hvilke utslipp som påvirker deres område, men hvor de må samarbeide med andre aktører for å få disse med i et klimabudsjett.

- Kommunene har begrensede tiltaksmuligheter, hvilket betyr at kommunene ikke kan la mange tiltak ligge, og at samarbeid og andre påvirkningsmuligheter er av stor betydning. I tillegg har kommunene behov for nasjonale føringer og standardiserte verktøy, avslutter Aamaas

 

Hva skjer framover

Storbyene kommer til å bruke denne rapporten aktivt i å videreutvikle klimabudsjettarbeidet i kommunene, og flere er allerede i gang med å vurdere hvordan de kan implementere anbefalingene.

- Et særlig viktig utbytte av dette prosjektet har vært at storbyene har fått jobbe sammen i workshops, slik at det nå i etterkant av prosjektet finnes et fagnettverk på tvers av storbyene, avslutter Pia Dybvik Staalesen fra Oslo kommune.

Les hele rapporten her 

KS har også utarbeidet en ressursside for klimabudsjett