CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
det tas ikke noe tydelig veivalg med hensyn til en grønn infrastruktur i og rundt byer i statsbudsjettet.

det tas ikke noe tydelig veivalg med hensyn til en grønn infrastruktur i og rundt byer i statsbudsjettet.

Intet grønt taktskifte i statsbudsjettet

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 07.10.2020

Til tross for at klimamålene er strammet til og utslippene skal halveres de neste ti årene, byr ikke regjeringens forslag til statsbudsjett på større endringer av dagens politikk. CICERO-forskere oppsummerer hovedpoengene.

– Tilnærmingen til klimapolitikken er svært teknologioptimistisk, mens det er tilsvarende mindre vekt på atferdsendring. Det er en strategi som kan føre fram, men det er risikabelt, ikke minst fordi mye baserer seg på ukjent og uprøvd teknologi, sier forskningsleder Steffen Kallbekken om dagens budsjettforslag. Han legger også vekt på at det er lite problematisering av konflikter i budsjettet, for eksempel knyttet til arealbruk.

Jordbruket fredet

Flere av bevilgningene i budsjettet, som for eksempel satsninger på null- og lavutslippsløsninger i transportsektoren og overføringer til innovasjon og teknologiutvikling, støtter opp om forslagene i Klimakur 2030.

– Det største tiltaket i Klimakur 2030, «overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk», er derimot ikke nevnt, påpeker seniorforsker Fay Farstad.

Regjeringen og jordbruksorganisasjonene inngikk i 2019 en intensjonsavtale om å redusere utslippene av klimagasser og å øke opptaket av karbon i jordbruket. Målet er at utslippene skal reduseres med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter frem til 2030. I avtalen har regjeringen ansvaret for å jobbe med forbruksendringer som indirekte kan medføre reduksjoner i klimagassutslipp i jordbrukssektoren. I statsbudsjettet står det imidlertid at «utslippene fra jordbruket er anslått å ligge relativt stabilt fremover».

– Det er derfor tydelig - og skuffende - at regjeringen ikke har ambisjoner om å jobbe mot forbruksendringer for å redusere inntaket av rødt kjøtt, sier Farstad.

Infrastruktur

Videre tas det ikke noe tydelig veivalg med hensyn til en grønn infrastruktur i og rundt byer i statsbudsjettet. Kollektivtrafikken har vært hardt rammet av koronapandemien, og regjeringen legger opp til noe økning i støtten til kollektivtrafikk. Fra 4,7 milliarder økes det til 5,4 milliarder for de ni største byområdene som har bymiljøavtaler, byvekstavtaler eller belønningsavtaler.

Samtidig bevilges det imidlertid midler til oppstart av fem nye veiprosjekter i 2021. Ett av dem er den omstridte utbyggingen av E18 Vestkorridoren ved Oslo, med en estimert prislapp ved ferdigstilling på 60 milliarder kroner.

Innblanding av biodrivstoff

Statsbudsjettet sier lite om hvordan Norge skal trappe opp produksjonen av biodrivstoff basert på norske råvarer.

– Innblanding av biodrivstoff er et viktig klimatiltak der Norge har store ambisjoner om å redusere CO2-utslippene fra veitrafikken, og etter hvert flytrafikken. Det er avanserte biodrivstoff, basert på bioavfall og skog, som det skal satses på, men nesten alt bioavfall importeres og Norge mangler en industri og verdikjede som kan produsere tilstrekkelig biodrivstoff basert på norske råvarer, sier seniorforsker Asbjørn Torvanger. Han legger vekt på at produksjon av biomasse til drivstoff og industrien er arealkrevende og må konkurrere med annen arealbruk, som naturvern, friluftsliv, lagring av karbon, og vindkraft.

Konsesjonssystemet og grønn skipsfart

Torvanger mener også at budsjettet burde ha lagt større vekt på hvordan grønne krav til offentlige investeringer og innkjøp kan redusere klimagassutslippene.

– Et eksempel er det norske konsesjonssystemet for ferjer og hurtigbåter som gir fylkeskommunene et effektivt virkemiddel for å gjøre skipsfarten grønnere. For å få konsesjon på mange av ferjesambandene som inngår i det offentlige veisystemet må et rederi velge lavkarbon-løsninger. I tillegg har Enova og Innovasjon Norge bidratt med økonomisk støtte til nødvendig utbygging av nettet og ladeanleggene, sier han, og slår fast at dette har ført til en rask innføring av batteriopererte ferjer. løpet av 2022 forventes det at 80 ferjestrekninger i Norge vil være elektrifiserte, og nesten full elektrifisering av ferjeflåten vil nåes innen 2030.

– Å stille grønne krav ved utdeling av konsesjoner og ved offentlige pengebruk kan derfor bidra mye til å nå klimamålene, sier Torvanger.