CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Husholdninger med solceller: Motiver, erfaringer og effekter på strømbruk

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 15.02.2018

CICERO – Senter for klimaforskning har i samarbeid med Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo samt SINTEF Energi gjennomført en studie av plusskunder i Norge. Plusskunder er små sluttbrukere (for eksempel husholdninger) som har egen produksjon av strøm tilknyttet strømnettet.

Studien er en del av forskningsprosjektet «Strøm fra Folket», finansiert av Norges forskningsråd, og avsluttes i 2018. I studien har vi undersøkt brukeres motivasjon for å bli plusskunder, deres interaksjon med teknologien og ulike aktører de møter i denne rollen, samt hvilke virkninger det å produsere egen solstrøm har for eget energibruk og egne energivaner. Det er gjennomført både en spørreundersøkelse blant norske husholdninger og dybdeintervjuer med plusskunder for å forstå plusskundene mer inngående. Resultatene er oppsummert nedenfor.

Spørreundersøkelse

I denne nasjonale husholdningsundersøkelsen spurte vi folk om hva de vet om det å være plusskunde og hvor mye de er villige til å betale for solceller. Resultatene viser at folk har god forståelse av eget strømforbruk, men også at den generelle befolkingen per i dag har begrenset interesse for solcellesystemer. De oppgir mange grunner for sin lunkne interesse: de mener det er for kostbart, de er fornøyde med dagens system, og/eller de kjenner ikke til muligheten med solcelleanlegg. Også når vi spør dem om hvor mye de eventuelt ville vært villige til å betale for et solcelleanlegg, indikerer svarene at interessen ikke er veldig stor. I gjennomsnitt er husholdningene villige til å betale 9.180 kr for installasjon av et solcelleanlegg, hvilket er betydelig lavere enn hva prisen er i markedet i dag. Dersom de først skulle ha investert i et solcelleanlegg, oppgir de fleste at det ville vært for å redusere framtidige strømutgifter og/eller bidra til et bedre miljø.

Det er også tydelig fra spørreundersøkelsen at folk har lite kunnskap om solcelleanlegg. Resultatet viser at respondentene har ganske eller svært dårlig kompetanse både med hensyn til myndighetenes rammebetingelser for strømproduksjon (reguleringer, støtteordninger, priser), investeringens økonomiske lønnsomhet, strømproduksjonens fordeling over døgnet, anleggets levetid og driftssikkerhet.

Intervjuer med plusskunder

Her ønsket vi å undersøke hvorfor noen husholdninger har valgt å bli plusskunder, hva deres erfaringer er og hvordan det å produsere strøm påvirker deres energibruk i hverdagen. Vi intervjuet ulike typer plusskunder, både de som hadde kjøpt inn og vært aktive under installasjonen av anlegget (kalt: individuelle plusskunder), og de som hadde flyttet inn i hus utstyrt med solceller. Til sammen intervjuet vi 29 plusskunder, fordelt på forskjellige steder i Norge (Finnmark, Agder, Oslo, Bergen, Trøndelag).

Resultatene viser tre hovedtyper av motivasjon for å ha solceller eller alternativt flytte inn i hus hvor denne teknologien finnes: 1) Miljø. Mange framhever miljø som en viktig motivasjon. 2) Teknologi. De fleste av de individuelle plusskundene er interessert i teknologi, og anså installasjon av solceller som en mulighet for å dyrke denne interessen. 3) Komfort. For flere av informantene som hadde flyttet inn i hus utstyrt med solceller, var komfort en viktig motivasjonsfaktor. Disse husene var også utstyrt med miljøvennlig teknologi og/eller materiale, som for eksempel varmepumper og god isolasjon.

Vår kvalitative analyse viser at selv om informantene har varierende motivasjon for selve anskaffelsen, så har de til felles at solceller er en viktig markør for deres sosiale identitet. Teknologien er lett synlig for både besøkende og naboer, og er ofte et samtaleemne.

Nesten alle som ble intervjuet forsøkte å flytte strømbruken sin til tidspunkter på dagen når solcellene produserer strøm, altså når solen skinner. Dette fokuset på ‘timing’ ble uttrykt gjennom nye begreper som «solvask». Solceller er en teknologi som gjør det usynlige godet strøm mer synlig. Husholdninger med solceller kan altså få en større forståelse for og mer bevissthet rundt sin egen energibruk. Veldig få mente at de bruker mindre strøm totalt enn før, men mange fremhevet at de ‘belaster systemet’ mindre enn før.

Intervjuene våre viser også at folk som ønsker å skaffe seg solceller, møter mange hindringer. Mange av dem vi snakket med, hadde brukt mye tid og ressurser på å skaffe seg kunnskap om hvilke solceller som finnes, skaffe leverandør og installatør og sørge for godkjenning av anlegget. Dette indikerer at kostnaden for den enkelte plusskunde i form av tidsbruk er betydelig og at man må ha mye kunnskap for å kunne installere et anlegg.

Hva sier dette oss?

Vår studie av utvalgte plusskunder i Norge indikerer at de var sterkt motiverte i anskaffelsesfasen og at det å ha solceller på taket utgjør en viktig identitetsmarkør for dem. Solceller er interessant for forskjellige kunde­grupper i vårt materiale: fra de miljøbevisste, til de teknologinteresserte, og til folk som ønsker en moderne og komfortabel livsstil. Denne drivkraften fra kundene selv kan tale for et potensial for vekst i dette markedet i årene som kommer (i dag er det kun ca. 700 plusskunder i Norge).

Det er imidlertid flere tegn på hindringer for vekst i antall plusskunder i Norge. Vår spørreundersøkelse viser at det er en relativ lav generell interesse for solceller i dag. For folk som er motiverte, er deres tidsbruk for å skaffe seg solceller og nødvendig kunnskap om disse en annen barriere. Nye aktører på markedet som er totalleverandører av solceller til husholdninger vil her kunne bidra til å redusere folks egen tidsbruk og øke kunnskapen om solceller. Og i takt med veksten i markedet vil kunnskapen om denne teknologien kunne øke via spredning fra en husholdning til en annen.

Det er imidlertid liten grunn til å tro at større nasjonale støtteordninger vil innføres i Norge fordi myndighetene ikke har definert strømproduksjon via solceller som en viktig del av vår fremtidige energimiks. Gjennom et av våre andre delprosjekter kom det frem at myndighetenes argument for dette er at norsk strømproduksjon i alt vesentlige er fornybar (vannkraft). I andre land, med høyere andel fossile kilder, har man innført sterkere virkemidler for at solcelleteknologien skal spres. Det er også usikkert om lokale støtteordninger i Norge vil være omfattende, da flere av disse fases ut for tiden.

På bakgrunn av dette, ser vi at potensialet for en brukerdrevet vekst av dette markedet er til stede, men sannsynligvis ikke nok til å gjøre solproduksjon utbredt i norske hjem. Vi begrunner dette med at gruppen som har blitt intervjuet, ikke nødvendigvis representerer den typiske husstanden. Det synes derfor mye opp til myndighetene hvorvidt solceller vil bli mer utbredt i Norge. Hvis slik vekst kan koples til redusert press på utbygging av nye fornybare kilder, kunne det vært et hensiktsmessig mål for myndighetene å stimulere til vekst i antall plusskunder. Uten en slik strategi for økt sol med tilhørende økonomiske insentiver, er det vår vurdering at solceller i husholdningene ikke vil øke betydelig i det norske energisystemet i årene som kommer.