CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Hva sier klimapanelets spesialrapport om landarealer?

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 08.08.2019

Vi vil se store tap av landbaserte økosystemfunksjoner og -tjenester som trengs for mat, helse, beboelige områder og produksjon, hvis vi fortsetter med dagens utslipp. Det er konklusjonen til FNs klimapanels spesialrapport om bruken av landarealer.

Tilgjengelige data fra 1961 og frem til i dag viser at den globale befolkningsveksten og endringene i forbruk av mat, fôr, fiber, tømmer og energi har forårsaket store mengder land- og ferskvannsbruk. Jordbruket utgjør cirka 70 prosent av den globale ferskvannsbruken.

-Vår intensive bruk av land til matproduksjon, fôr, fiber, tømmer og energi i kombinasjon med pågående klimaendringer legger stort press på jordas landareal. Jorda skal fortsette å dekke mange ulike behov fremover. Utfordringen er hvordan vi kan legge det globale landpuslespillet - uten å sitte igjen med puslespillbiter til overs, sier forsker ved CICERO, Marianne Tronstad Lund.

Hvis vi forsetter med høye utslipp kan det føre til enorm påvirkning av økosystemene, sier klimapanelets rapport. Dette vil på lang sikt kunne føre til store tilleggsutslipp av klimagasser fra økosystemer, som igjen vil sette fart på den globale oppvarmingen.

Jordbruk og matproduksjon er viktige kilder til klimagassutslipp

Marianne Tronstad Lund

-Land og klima er tett koblet sammen. Jordbruk og matproduksjon er viktige kilder til klimagassutslipp, mens skogene tar opp mye av våre utslipp av CO2. Samtidig er økosystemer og matsikkerhet truet av risiko for mer ekstremvær når kloden blir varmere, fortsetter Lund.

Vi må endre matvalg og landbruket

I dag påvirker vi over 70 prosent av den isfrie landjorda. Matproduksjon er en viktig del av denne bruken. Samtidig viser rapporten at to milliarder mennesker på jorda er overvektige og 821 millioner er underernært. I tillegg kastes eller ødelegges omtrent en tredjedel av maten som blir produsert i verden.

- Utslippene fra det globale matvaresystemet er i rapporten estimert til å være 21-37 prosent av de menneskelige klimagassutslippene. Dette er utslipp på samme nivå som fra elektrisitet, transport eller industri, og viser at vi framover må ta noen valg med tanke på kostholdet vårt. Vi utnytter nå land- og ferskvannsressursene i en hastighet og et omfang som er enormt. I tillegg til at dette kan føre til tap av biologisk mangfold, nedbrytning og ørkenspredelse, er det en stor utfordring for matsikkerheten vår, sier Bob van Oort, forsker ved CICERO.

Rapporten viser også til at risikoer knyttet til matsikkerhet gir utfordringer som lavere inntekt, økt matetterspørsel, økte matpriser som følge av konkurranse om land, mer begrenset handel og andre utfordringer med tilpasning.

- Vi må finne en god balanse mellom mer effektiv matproduksjon og nye valg vi kan ta i matveien for å løse disse utfordringene, fortsetter van Oort.

Konflikt i bruken av land

Fremtidig arealbruk avhenger delvis av hvilke klimamål vi setter og hvilke løsninger vi kommer opp med framover, sier rapporten. Modellerte utslippsbaner som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader eller godt under 2 grader krever landbaserte tiltak og endring av arealbruk, inkludert forskjellige kombinasjoner av skogplanting, skogbruk, redusert avskoging og bioenergi.

- Rapporten gjør det klart at det må være en avveining mellom mengden land som brukes til å dempe klimautslippene og klimakonsekvensene dette har for landområdene. For å holde de globale gjennomsnittstemperaturene under 1,5 grader eller 2 grader, som i Paris-avtalen, vil det kreves omfattende bruk av land med påfølgende bivirkninger. Setter vi oss mindre ambisiøse klimamål, for eksempel å holde oss under 3 grader, vil det føre til betydelige klimapåvirkninger på land gjennom ørkendannelse, nedbrytning, tap av biologisk mangfold og vannstress. En smart politisk strategi vil være nødvendig for å finne balansen mellom disse konkurrerende virkningene, sier forsker ved CICERO, Glen Peters.

I tillegg til å undersøke virkningen av klimaendringer på land, vurderer rapporten også hvordan bruk av landressurser kan bidra til å takle klimaendringer og hvordan dette henger sammen med matsikkerhet.

Konsekvenser for Norge

Rapporten lister opp endringer som også kan påvirke Norge i årene framover, som f.eks endrede klimasoner og forskyvning av tregrensen i fjellene, økt tining av permafrost, endring i vekst og planting av skog. Samt større og hyppigere skogbranner og økte ekstremværhendelser.

Vi må se på hvilke valg vi tar i kostholdet vårt

Anne Sophie Daloz

- For Norge er skogene en av de viktigste ressursene, men også her oppleves konflikter om hvordan landarealene skal brukes. Rapporten sier noe om hvor viktig det er med strategisk forvaltning for å sikre bærekraftig bruk, og behovet for en god klima- og landpolitikk. I tillegg må vi også stoppe konvertering av våtmark og beholde deler av skog framfor å utnytte den. Vi må også  se på hvilke valg vi tar i kostholdet vårt, sier Anne Sophie Daloz, forsker ved CICERO.

I spesialapporten vises det til at ved å bevare regnskog og torvmyr kan man unngå noen av de dyreste og mest risikobaserte tiltakene. Avskoging og ødeleggelse av torvmyr bidrar til klimagassutslipp, i tillegg til at det truer det biologiske mangfoldet.

Hva må til for å forhindre endringene?

Det er mulig å utnytte landjorda på en bærekraftig måte hvis vi klarer å dempe og redusere landforringelsen, finner ulike løsninger for ulike områder i verden og starte kuttene i utslipp så raskt som mulig for å forhindre økte temperaturer.

- Rapporten synliggjør at det finnes en rekke synergier, men også avveininger, mellom ulike gode formål som matproduksjon, energi, karbonfangst og biodiversitet. Vi kan forvente økt oppmerksomhet rundt hvordan vi faktisk skal bruke landarealene, inkludert på ulike nivåer, fra globalt til nasjonalt og lokalt. Ikke minst må reelle og vanskelige valg tas, sier forsker ved CICERO, Erlend T. Hermansen.

-Ved å følge endringene rapporten viser til, kan vi også se positive effekter på vår egen helse. Vi kan i tillegg finne nye løsninger som vil øke livskvaliteten vår. Mange av endringene vi må gjøre vil ha positive bieffekter for oss, avslutter Anne Sophie Daloz.

 

Les hele rapporten her