CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Klimaplanen ble lagt frem 8. januar 2021. på bildet: Statsminister erna solberg og klima og miljøminister sveinung rotevatn. foto: MARTIN LERBERG FOSSUM/KLD

Klimaplanen ble lagt frem 8. januar 2021. på bildet: Statsminister erna solberg og klima og miljøminister sveinung rotevatn. foto: MARTIN LERBERG FOSSUM/KLD

CICERO om klimaplanen

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 08.01.2021

Hvordan skal Norge nå målene for utslippsreduksjoner i 2030? Styrker og svakheter ved regjeringens klimaplan for 2021 til 2030.

Klimaplanen med tiltak for hvordan Norge skal redusere utslippene sine, i tråd med klimamålene for 2030, ble lagt frem 8. januar 2021. Her er CICERO-forskernes umiddelbare kommentarer til planen.

 

Hva er nytt?

Meldingen inneholder mange viktige nye tiltak, som en kraftig økning av CO2-avgiften for mange utslippskilder, og aktiv bruk av offentlige innkjøp i transportsektoren. Samtidig er det få nye tiltak rettet mot for eksempel jordbruk og olje- og gass. Klimameldingen er langt mer spesifikk på ikke-kvotepliktig sektor enn kvotepliktig sektor. Utover våren kommer Olje- og energidepartementet med en egen Stortingsmelding om petroleumsnæringen.

Planen sikrer, ifølge framskrivingene, at vi kutter over 45 prosent av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor og overoppfyller dermed EU-forpliktelsen på 40 prosent. Samtidig har EU vedtatt et mål om å kutte 55 prosent, så Norges mål vil bli strammet inn i nokså nær framtid, og da vil vi trolig ha behov for ytterligere tiltak.

Den nye klimameldingen går mye lenger enn tidligere klimameldinger i å koble klimapolitikk, næringspolitikk og innovasjonspolitikk. Det er veldig positivt, og i tråd med den forskningsbaserte litteraturen om hva som skal til for å få til en storstilt omstilling.

Samtidig beholder man alle sikkerhetsventiler med tanke på fleksibilitet, altså at man kan kjøpe kutt andre plasser om man ikke får til kuttene her hjemme. Så selv om denne regjeringen sier de bare vil benytte seg av disse mulighetene om «strengt nødvendig», kan det ikke utelukkes at andre regjeringer vil tenke annerledes.

Kontakt: Steffen Kallbekken, tlf. 990 11 093, Erlend T. Hermansen, tlf. 996 43 601  

 

Mat og jordbruk

– Klimameldingen bygger i stor grad på forarbeidet som ble gjort i klimaavtalen mellom regjeringen og jordbrukssektoren, påpeker seniorforsker Bob van Oort.

5 millioner tonn CO2-ekvivalenter skal kuttes over tiårs perioden 2021—2030. Jordbruket bidrar selv med tiltak som reduserer utslipp i produksjonen gjennom satsing på biodiesel, forbedret fôr og avl, og god dyrehelse. Fangstvekster og biokull skal bidra til å fange mer karbon, og regjeringen har foreslått en ny avgift på mineralgjødsel. Videre styrker regjeringen arbeidet med å redusere matsvinn i hele matverdikjeden, og øke oppslutningen om kostholdsrådene.

– Folk som er opptatt av bærekraftig kosthold kan være skuffet over at klimameldingen ikke foreslår en avgift på rødt kjøtt eller billigere frukt, grønt eller fisk. Men Klimakur 2030 advarte faktisk mot en slik avgift, og understreket behovet for mer kunnskap om styringseffektivitet, fordelingsvirkninger og risiko for økt grensehandel av en avgift, sier seniorforsker Fay Farstad.

Hun understreker at mange av virkemidlene rundt kosthold som er foreslått i Klimakur 2030, er inkludert i meldingen. Flere av disse er lite konkrete og styringseffektive, som for eksempel holdningsarbeid, økt tverrsektorielt samarbeid og forskning og utvikling. Derimot er forslaget om at offentlig sektor stiller klima- og miljøkrav i egne innkjøp av mat et potensielt svært styringseffektivt virkemiddel, sier Farstad.

En stor utfordring er arbeidsdelingen som jordbrukets klimaplan legger opp til, hvor jordbruket skal jobbe for å kutte egne utslipp mens regjeringen har ansvar for å jobbe med forbruksendringer. Faren er at dette arbeidet blir for silo-basert. Om regjeringen lykkes med arbeidet i å redusere konsumet av rødt kjøtt, men jordbruket ikke omstilles i takt med etterspørselen, er det en risiko for at man må importere frukt og grønt mens bønder står igjen med kyr som ingen vil ha.

– Virkemidler for å insentivere omstilling i jordbruket og redusere risiko for bønder er nesten fraværende, og som sådan ‘elefanten i rommet’, sier Farstad.

Kontakt: Bob van Oort, tlf. 22 00 47 67, Fay Farstad, tlf. 900 28 618  

 

Transport

For transportsektoren har planen en høy målsetning, med halvering av utslipp i ikke-pliktig sektor innen 2030. Det er positivt at offentlig innkjøpspolitikk framheves og skal legge til rette for storstilt innfasing av utslippsfrie kjøretøy og bruk av elektriske ferger innen få år. Det er videre verd å merke seg at regjeringen ønsker å vurdere regulering og forutsetninger for nullutslipp- og lavutslippssoner.

Vegtrafikk skal stå for en stor del av utslippskuttene ifølge meldingen, og her er det også en rekke konkrete tiltak og virkemidler. En stor utfordring framover vil være å etablere tilstrekkelig ladeinfrastruktur til den kraftige voksende mengden med elkjøretøy, og meldingen inneholder flere virkemidler for å få til det.

Samtidig forutsetter Klimaplanen en stor utbygging av infrastruktur og verdikjeder i Norge for karbonfattige energibærere som biodrivstoff og hydrogen som kan leveres til transport og industri, men mangler klare planer og virkemidler for å få dette til.

Kontakt: Borgar Aamaas, tlf. 472 68 067, Anders Tønnesen, tlf. 980 39 499, Asbjørn Torvanger, tlf. 905 06 057

 

Skog- og arealbrukssektoren

Tiltak i skog- og arealbrukssektoren er sentralt for klimamålene både på kort og lang sikt. Behovet for tiltak i skog- og arealbrukssektoren er også tett knyttet til utviklingen i EU og til hva som skjer i andre sektorer. Meldingen fokuserer på å videreføre og vurdere å styrke eksisterende tiltak som øker karbonopptaket i skog, blant annet for at Norge skal kunne oppfylle netto-null forpliktelsen til EU. Videre er det positivt med fokus på bevaring av andre karbonrike arealer som torv og myr, og at hensynet til disse skal vektlegges i arealplanlegging og utbygging. Samtidig reflekterer meldingen at det er behov for mer konkretisering rundt hvordan dette skal gjøres, samt forbedring av kunnskapsgrunnlaget om arealbruksendringer.

Kontakt: Marianne Tronstad Lund, tlf. 936 78 160