CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
To menn inspisererer solceller. Foto: Getty Images/Image Source

To menn inspisererer solceller. Foto: Getty Images/Image Source

CICERO-forskeres kommentarer til energimeldingen

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 11.06.2021

Den 11. juni la regjeringen for første gang frem en felles energimelding for både kraft- og oljebransjen. Les de umiddelbare reaksjonene fra noen av våre forskere.

Generelt om meldingen

Fay Farstad

- Hvis man sammenligner med ambisjonsnivået og nytenkningen i EUs grønne giv (‘Green Deal’) er energimeldingen skuffende. Det er første gang energi- og petroleumspolitikken inngår i én og samme melding, men – bortsett fra spissede satsninger på havvind og hydrogen – er dette mye ‘business as usual’. Olje- og gasspolitikken fortsetter som før og den tverrsektorielle inngangen EU nå tar, er fraværende.

- Det er skrevet relativt lite om sirkulærøkonomi og bruk av for eksempel bioenergi, muligens fordi meldingen er skrevet av Olje- og energidepartementet som tradisjonelt vektlegger mer ‘tradisjonelle’ energiformer som olje og gass. 

- Dette viser hvor vanskelig det er for norsk forvaltning å tenke og jobbe helhetlig med klima- og miljøpolitikken. Kanskje man skal vurdere en ny departementsstruktur etter Stortingsvalget, slik man har gjort i mange andre europeiske land, hvor man f.eks. slår sammen klima, miljø og energiområdene?

Asbjørn Torvanger

- Regjeringa er forsiktig på 'vanskelege' område som elektrifisering av plattformer, landvind og bioenergi. Avfallsforbrenning med CCS og kopling mot negative utslepp er det lite om. Det er positivt med meir konkret politikk på energiøkonomisering og at utbyggjarar av havvind må betale for arealbruk og nettilknytning, for å sikre fornuftig samfunnsøkonomi. Eg har så langt sett lite om handtering av risiko knytt til store investeringar som følgjer av satsinga på grønt og blått hydrogen, knytt bl.a. til usikker etterspørsel framover og høg kostnad pga. energitap ved produksjonen, stort behov for utbygging av industriell produksjon og distribusjonssystem.

- Det er overraskende at energimeldingen sier så lite om biodrivstoff og biogass, som kan bli en viktig energikilde for den grønne omstillingen av energisystemet vår, og der Norge har uutnyttede ressurser.  

Om oljepolitikken

Bård Lahn

- Regjeringen vil fortsette å lete etter olje og gass både i åpnede og uåpnede områder. Dermed ignorer de rådet fra IEA om at man bør stoppe investering i ny olje- og gassproduksjon for å nå netto null utslipp innen 2050. ​

- Regjeringen vil pålegge oljeselskapene å vurdere klimarisikoen i nye prosjekter, men tar selv ingen grep for å begrense framtidig klimarisiko - for eksempel ved å stramme inn på letevirksomhet i "umodne" områder på norsk sokkel der usikkerheten rundt framtidig lønnsomhet er størst ​

- Strategien er altså å forsøke å begrense fallet i olje- og gassproduksjonen mest mulig, og på den måten arbeide for at Norge skal ta en størst mulig markedsandel i oljemarkedet fram mot 2050.

 

Om hydrogen

Fay Farstad

- Energimeldingen presenterer regjeringens veikart for hydrogen, som inneholder flere konkrete tiltak (som f.eks. å etablere fem hydrogen-knutepunkt for maritim transport, 1-2 industriprosjekt og 5-10 pilotprosjekt). En slik konkretisering av norsk hydrogensatsing er positiv, og har vært etterspurt av næringen.

- Norge håper på stor interesse i EU for blått hydrogen som vi kan produsere basert på naturgassen vår. Men meldingen adresserer ikke ‘elefanten i rommet’ som er skillet mellom grønn og blå hydrogen. Begge formene for hydrogen behandles likt i meldingen. Dette tar ikke inn over seg den risikoen som kommer fra prioriteringene i EU, hvor man eksplisitt prioriterer grønn hydrogen, og blå hydrogen beskrives som en ‘mellomløsning’. I tillegg satser andre Europeiske land på hydrogen. Risikoen er derfor at Norge satser på eksport av blå hydrogen som ingen vil ha.

- Det ville vært fordelaktig om energimeldingen omtalte mulighetene og utfordringene ved grønt versus blått hydrogen. En slik analyse ville bidratt til en bedre koordinering av hydrogensatsingen og sendt viktige styringssignaler til næringen.

 

Om sosial aksept

Fay Farstad

- Andre viktige tema, som for eksempel sosial aksept, er også nærmest fraværende. I så måte er energimeldingen, lik klimameldingen, veldig teknologioptimistisk.

Karina Standal

- En omfattende elektrifisering av samfunnet og satsning på teknologier som hydrogen og vindkraft til havs, vil også kunne bli utfordret med hensyn til sosial aksept. Mulighetene er ikke bare avhengig av teknologisk innovasjon og markedsøkonomiske insentiver, men formes også av folks holdninger og erfaringer. Vi har sett tidligere at motstand mot vindkraft på land har vært betydelig og hatt betydning for rammevilkår.

 

Om utenlandskabler

Erlend Hermansen

- Regjeringen går inn for å videreføre politikken om utenlandskabler som Stortinget vedtok i forbindelse med den såkalte ACER-debatten og behandlingen av 3. energimarkedspakke. Det innebærer at nye utenlandskabler ikke vil bli gitt konsesjon før det er høstet erfaringer av de nye kablene til Tyskland og Storbritannia, og virkningen på kraftsystemet av de eksisterende og nye kablene er evaluert. Samtidig signaliserer Regjeringen at konsesjonsbehandling av nye kabler bør gjenopptas på sikt. Det blir derfor interessant å se hvordan Stortinget kommer til å reagere på disse punktene, og ikke minst hva en eventuell ny regjering vil gå inn for på dette feltet.

 

Forholdet til EU

Fay Farstad

- Med EUs grønne giv kommer det en ‘regulatorisk tsunami’, med endring av flere sentrale direktiv og reguleringer, som vil legge rammebetingelser for norsk energi- og klimapolitikk i mange år fremover. Mye av dette er ikke kommet på plass ennå, for eksempel legger EU-kommisjonen frem sitt forslag til nytt klimaregelverk nå i juli.

- Energimeldingen sier veldig lite om hvordan EUs grønne giv vil påvirke norsk politikk. For eksempel er EUs taksonomi (klassifiseringssystemet for bærekraftig økonomisk aktivitet) ikke nevnt en eneste gang, til tross for at denne vil påvirke investeringer i viktige sektorer som olje, gass, hydrogen og vannkraft.

 

Om plusskundeordningen

Karina Standal

- Som de sier i meldingen så er ikke dagens reguleringer tilrettelagt for solkraftproduksjon i boligselskaper. Det jobbes med et nytt forslag som skal sendes ut på høring. I praksis betyr det en utvidelse av plusskundeordningen hvor kunder i samme bygning får mulighet til å dele egenproduksjon av strøm og slipper el-avgift og nettleie på egenprodusert strøm. Det er signalisert tidligere at forslag kan tre i kraft i 2022. Men det er fortatt usikkerhet blant flere aktører rundt hvordan få dette til i praksis på en god måte. Det var engasjement rundt tematikken på en workshop CICERO nylig avholdt. Det nye forslaget gjør at man kan få lov å dele innen samme bygning, men flere boligselskaper går over flere bygninger, og noen leverer/produserer solkraft til forskjellige tider f.eks (vinkling av solen). Oppdeling vil da være uhensiktsmessig. En stor bremsekloss for solkraftproduksjon i borettslag og boligselskaper er knyttet til krav om individuell avregning av strøm for hver husholdning som hindrer utnyttelse av potensiale for solkraft betydelig siden økonomien i prosjektene blir dårligere. Men så detaljert er ikke meldingen. Det er likevel positivt at dette tas opp og at meldingen gir signal om potensiale også for solkraft.

- Men om de skal utnytte dette potensialet og skape en robust næring rundt solkraft, kreves det ganske mye arbeid rundt reguleringer slik som beskrevet over. Per i dag har aktører fra boligutviklingssiden og Solenergiklyngen pekt på at manglende kunnskap og forutsigbarhet, samt dagens reguleringer, utgjør betydelige bremseklosser. Med en rask titt kan jeg ikke se at det er mye informasjon rundt dette i meldingen annet enn at det kommer et forslag på høring.