CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Verdens CO2-utslipp økte i 2019

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 16.12.2019

2019 ser ut til å bli nok et år hvor de globale klimagassutslippene fortsatte å øke. Det skyldes blant annet mer bruk av naturgass.

Økningen, som trolig blir på 0,6 prosent når året er omme, skjer til tross for en nedgang i kullforbruket. Naturgass har siden 2012 vært hovedårsaken til økningen i globale CO2-utslipp.

The Global Carbon Project kom nylig med sin årlige analyse av trendene i de globale karbonutslippene, inkludert det første estimatet for årets CO2-utslipp.

– Karbonutslippene må reduseres kraftig dersom verden skal nå målet i Parisavtalen, og for hvert år med stigende globale utslipp, blir det enda vanskeligere, sier CICERO-forsker Robbie Andrew.

Han legger til at såkalt lavkarbonteknologi (elbiler, sol- og vindkraft) har økt i bruk de siste årene. Det har i beste fall vært med å dempe veksten i de globale CO2-utslippene.. Likevel har det ikke ført til de store kuttene som trengs for å nå Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til maks 2°C.

Kull ned og gass opp

CO2-utslipp fra fossile brensler, industrielle prosesser og sementproduksjon økte i snitt med tre prosent i året på 2000-tallet. Etter 2010 har økningen vært marginal i flere år, før vi fikk en økning på 2,1 prosent i 2018. I år vil vi trolig se en svak utslippsøkning (0,6 prosent), som altså skyldes en nedgang i kullforbruk. Likevel er den ikke stor nok til å kompensere for veksten i bruken av naturgass og olje.

– Til tross for den politiske retorikken og en rask vekst i sol- og vindkraft, elbiler og batterier, så vil de globale CO2-utslippene fra fossile energikilder trolige være mer enn 4 prosent høyere i 2019 enn de var i 2015, da Parisavtalen ble vedtatt, sier Andrew.

Når det gjelder årets nedgang i kullforbruket, mener forskeren at det var uventet.

– Tidligere i år så det ut som om det globale kullforbruket kom til å øke, men så har det blant annet vært lavere økonomisk vekst enn ventet i Kina og India, og rekordhøy vannkraftproduksjon i India, sier Andrew.

– Økonomisk vekst er tett knyttet til energiforbruk. Både produksjon og bruken av strøm er større, transporten er hyppigere og større og så videre. Lavere vekst betyr tilsvarende lavere energibruk, sier han.

Kullforbruket i både USA og i de 28 EU-landene har falt betydelig, og har dermed bidratt til å presse ned det globale forbruket. Men samtidig fortsetter bruken av olje og naturgass å øke, og det er innenfor gass vi ser den kraftigste veksten.

– Olje brukes mest til transport, men også til for eksempel å lage plast. Kull og naturgass går hovedsakelig til strømproduksjon. Naturgass er et renere fossilt brennstoff enn kull, men å erstatte kull med gass, fører bare til at planeten koker litt langsommere, sier Andrew, som er opptatt av at vi ser på totalen.

– Det er bra på noen måter å erstatte kull med naturgass, men vi må få ned den totale bruken og gå mer over til sol- og vindkraft hvis vi skal klare å nå klimamålene, sier han.

Utslippsnedgang i USA og EU

Nesten alle verdens land har bidratt til økningen i globale utslipp. USA har kuttet utslippene med i snitt 1,1 prosent i året siden rekordnivået i 2005, og den trenden fortsetter i 2019, med en nedgang på 1,7 prosent. Kuttene skyldes at kull har blitt byttet ut med billig gass, vind- og solkraft.

I de 28 EU-landene har utslippene det siste tiåret falt med 1,4 prosent i året i snitt, og er ventet å falle med 1,7 prosent i 2019.

Til tross for et fall i kullforbruket, har veksten i bruken av olje og naturgass ført til at EU-landene ikke har klart å kutte så mye i utslippene sine i år som i fjor, da de falt med 2,1 prosent.

Norske utslipp: Færre flyreiser og mindre bensinsalg

The Global Carbon Project har ikke sett spesifikt på norske utslipp, men det er indikasjoner på at de har gått noe ned i 2019 sammenliknet med året før. Robbie Andrew trekker frem fire eksempler:

  • Brenningen av overskuddsgass på oljeplattformer er den største kilden til utslipp fra olje- og gassektoren i Norge, og fra januar til september falt forbruket av naturgass med rundt 1 prosent.  
  • Produksjonen ved norske raffinerier falt også med rundt 3 prosent frem til september, og denne sektoren er en stor kilde til utslipp.  
  • Data fra Avinor viser 1 prosent færre innenlands flyreiser fra norske lufthavner i perioden januar til oktober.  
  • Ifølge SSB falt bensinsalget over 5 prosent i årets ti første måneder, mens salget av diesel gikk ned mer enn 3 prosent.

– Vi vet ennå ikke hva de endelige tallene kommer til å bli, men det vil ikke overraske meg om utslipp av CO2 i Norge gikk litt ned i 2019. Likevel er vi langt fra å rekke målene, sier Andrew.

Norges CO2-utslipp var i 2018 mer enn 24 prosent høyere enn i 1990. Det skyldes hovedsakelig en solid økning i olje- og gassproduksjonen, samt økt veitrafikk. Utslipp av andre klimagasser falt imidlertid med hele 43 prosent i samme periode. Tar vi dette med i regnestykket, vil vi se at Norges totale klimagassutslipp økte med kun 3 prosent i perioden.

Norske CO2-utslipp har falt svakt siden Parisavtalen ble signert, og var i 2018 rundt 2 prosent lavere enn de var i 2015.

Robbie Andrew har en egen blogg. Se hans grafer og forklaringer på årets norske utslipp

Utslippsvekst i Kina og India

Kina og India er regnet som to av de største utslippslandene i verden, der styresettet har hatt stor betydning for klimapolitikken. Også i 2019 ser vi en vekst i utslipp av klimagasser her. 

I Kina er det ventet at karbonutslippene vil stige med 2,6 prosent i år. Økningen har blitt dempet av lavere økonomisk vekst og svakere vekst i strømforbruket.

– Kina står for over halvparten av verdens kullforbruk, og det ser ut som om kull vil være den største kilden til både energi og CO2-utslipp i mange år fremover. Vi hadde håpet at de var i ferd med å gå bort fra kull, men forbruket i landet fortsetter å vokse, om enn beskjedent, sier Jan Ivar Korsbakken, seniorforsker ved CICERO.

Det har hittil i år vært liten oppgang i etterspørselen etter strøm i Kina, og ingen vekst i produksjonen av kullkraft. Sistnevnte skyldes at det har vært en økning i strømproduksjonen fra fornybar energi og kjernekraftverk, og denne har vært stor nok til å møte mesteparten av veksten i strømforbruket.

Økningen i Kinas kullforbruk hittil i år skyldes derimot en økning i produksjonen av stål, sement og andre industrivarer som lages ved hjelp av kull. Bruken av olje og gass forsetter å øke kraftig, og står nå for en større andel av utslippsveksten til Kina enn kull.

Indias CO2-utslipp har økt med i snitt 5,5 prosent hvert år det siste tiåret, men er ventet å bli lavere i 2019. Det henger sammen med en svak økonomisk vekst i India, som har ført til mindre bruk av olje og gass. I tillegg har årets svært våte monsun ført til en kraftig økning i Indias vannkraftproduksjon, hvilket igjen har resultert i en nedgang i kullkraftproduksjonen i landet.

Utslippene i resten av verden – de resterende 42 prosentene av de globale utslippene – er ventet å øke med rundt 0,5 prosent i 2019, hvilket er mye lavere enn det vi så for et tiår siden.

Høyere CO2-konsentrasjon i atmosfæren

På verdensbasis vil karbonutslippene fra fossile brennstoffer og industrien være på rundt 36,8 milliarder tonn i 2019. Det er ny rekord.

Når alle menneskelige aktiviteter tas med i regnestykket (fossile brennstoff, industri og arealbruksendringer), er det ventet at de totale utslippene i 2019 blir på 43,1 milliarder tonn i år.

Vil du lese mer?  Om karbonbudsjett

Som en del av årets Global Carbon Budget har det også blitt publisert tre forskningsartikler i tidsskriftene Nature Climate Change, Environmental Research Letters og Earth System Science Data.