CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
"Det er vanskelig å bo i Bergen. Du vet aldri helt hvor du skal gjøre av deg" har lyriker Erlend O. Nødtvedt sagt om tilværelsen i regnhovedstaden. Regnet er det lite å gjøre med, men kommunen jobber hardt for å unngå de skadelige konsekvensene av ekstremvær. Foto: Erna bouillon / flickr / creative commons

"Det er vanskelig å bo i Bergen. Du vet aldri helt hvor du skal gjøre av deg" har lyriker Erlend O. Nødtvedt sagt om tilværelsen i regnhovedstaden. Regnet er det lite å gjøre med, men kommunen jobber hardt for å unngå de skadelige konsekvensene av ekstremvær. Foto: Erna bouillon / flickr / creative commons

Livet i regnet

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 15.02.2021

Bergen er blant de aller beste på klimatilpasning i Norge. De har vært ute en høstkveld før, og har en anelse om hva som venter dem.  

 

Alle vet at det regner mye i Bergen. Vi vet det fordi statistikken viser det, men også fordi bergenserne liker å prate om det. Alle liker å prate om været, og bergensere liker å prate om Bergen. Det er en perfekt match.

Bergenserne skal ifølge klimaforskerne få enda mer å prate om i framtiden. Ifølge Klimaservicesenteret vil Vestland fylke sannsynligvis oppleve flere episoder med kraftig nedbør, mer overvann, større regnflommer, mer stormflo og flere jordskred.

– Alternativet er jo tross alt verre. Mer nedbør er å foretrekke foran lengre hetebølger og tørke, sier Per Vikse, seniorrådgiver i den nyopprettede Klimaetaten i Bergen.

Slik snakker bare en fullt integrert bergenser.

Mange bekker små

Selv om både verden og Bergen har satt seg mål om å kutte i klimagassutslipp, samt begrense oppvarmingen til 1,5 grader, så er vi ikke på vei dit per i dag. Moderat optimistiske scenarier for utviklingen av globale klimagassutslipp ser ut til å ta oss mot to til tre graders oppvarming. Og selv flere av de scenariene som tar oss til 1,5 grader antar at kloden først skal bli varmere enn 1,5 grader – før vi får temperaturen ned igjen.

Grunnen er at de globale utslippene vi har sluppet ut til nå, allerede har låst oss til visse klimaendringer, uansett hva vi gjør i dag. Det er som hvis du skrur av motoren på Beffen (er du ikke fra Bergen? Google it) – den vil ikke stoppe helt opp med en gang.

Derfor vil mye av Bergens og Vestlands framtid, og dermed også arbeidsdagen til de ansatte i Bergens klimaetat, handle om vann i uoverskuelig framtid.

– Hovedutfordringene til Bergen kommune er at vi med klimaendringene kan forvente mer nedbør, både i intensitet og volum. På etatspråk kalles dette overvannsproblematikk. I praksis handler det om bekker som blir til elver, elver som finner nye løp, sluk som tettes og kjellere som fylles med vann, forklarer Vikse.

Nesttunvassdraget er det nest største i byen. Når det faller store mengder nedbør øker vannivået i innsjøene, og det oppstår flaskehalser. Når kapasiteten overskrides, så må vannet finne nye veier. I 2005 fant elva veien inn i parkeringshudet til Nesttun kjøpesenter. Figur. TWEX/CICERO

Tragedien 

I 2005 gikk det virkelig galt i Bergen. En «atmosfærisk elv», en lang smal korridor av fuktig tropisk luft høyt oppe atmosfæren, traff veggen på Vestlandet, og 156,5 millimeter nedbør krasjet ned på byen i løpet av ett døgn.

Liv gikk tapt. Og et kjøpesenter var nær ved å kollapse. Samtidig var dette en hendelse de lærte av, gjorde seg erfaringer de vil dra nytte av i framtiden.

– Den store flommen i Bergen i 2005 var en milepæl for kommunen og de som jobber med klimatilpasning, sier CICERO-forsker Helene Amundsen, ekspert på klimatilpasning i norske kommuner.

Etter denne hendelsen har kommunen gjennomført flere tiltak for å sørge for at dette ikke skal skje igjen. De har fjernet flaskehalser i vassdrag, bygget nye demninger og kartlagt skredfare.

Det CICERO-ledete prosjektet TWEX tok utgangspunkt i blant annet 2005-flommen i Bergen, og hvilke erfaringer lokalsamfunn og beslutningstakere kunne ta med seg i møte med framtidens klimaendringer. 

Slipper bekkene fri

Men bergensere vil aldri finne på å gå til krig mot nedbøren. De minnes avdøde paraplyer på instagram, ølet deres er «brygget i regnet» og de lager verdens eneste stilige regnjakker. Dårlig vær er en del av hvem de er. Vannet kan ikke bare demmes opp og stenges ute – det må også slippes fri.

Noen kilometer sør for Bergen sentrum ligger et område som kalles Mindemyren. I dag et trafikkert industriområde. Under asfalten har elva Loerne, en del av Fjøsangervassdraget, vært fanget i en tunnel siden 50-tallet. Nå skjer det ting. Bybanen utvides til forstaden Fyllingsdalen, og deler av traseen går over Mindemyren. I prosessen gjenåpnes deler av vassdraget.

– Utviklingen av Mindemyren er en del av det europeiske forskningsprosjektet BEGIN, som handler om å ivareta og utvikle blå-grønn infrastruktur, sier Vikse.

Dette innebærer å åpne opp vassdrag som tidligere har ligget i tunneler, lage fordrøyingskanaler og benytte seg av naturlig drenering. Det handler kort sagt om å gi plass til vannet, når det først kommer. Enten igjennom åpne vannveier eller infiltrasjon i grunnen. Slik skal en unngå at vannet kommer på avveie, havner i kjellere eller utløser skred.

Bybanen til Fyllingsdalen er under bygging, og den skal etter planen være klar i 2022. Mindemyren vil knapt være til å kjenne igjen når alt står ferdig. (Video: Bergen kommune)

Bergen ble nylig fremhevet som en av kommunene som har kommet lengst i landet på klimatilpasning. Noe av grunnen til at Bergen gjør det bra i undersøkelsen, er at de er flinke til å søke samarbeid med andre byer og kommuner.

– Vi planlegger for det ukjente, ingen vet nøyaktig hva framtiden vil bringe. Derfor er det viktig å delta i slike prosjekter, hvor vi kan dele erfaringer og kunnskap med andre europeiske byer, sier Vikse.