CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
green giant? dersom 2-gradersmålet skal nås, vil markedsandelen til gass i global elektrisitetsproduksjon falle, men nivået på gassproduksjonen vil likevel øke mot 2050, skriver glomsrød og lindholdt i denne kommentaren. Foto: Øyvind Knoph Askeland, Norsk olje og gass

green giant? dersom 2-gradersmålet skal nås, vil markedsandelen til gass i global elektrisitetsproduksjon falle, men nivået på gassproduksjonen vil likevel øke mot 2050, skriver glomsrød og lindholdt i denne kommentaren. Foto: Øyvind Knoph Askeland, Norsk olje og gass

For full gass i 2-gradersscenarioet?

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 21.01.2019

Equinor øker nærværet i Brüssel for å promotere norsk gass til det grønne skiftet. Men er gass og fornybar energi bestevenner, eller prøver de å spise hverandre?

Kommentaren er opprinnelig publisert i Klassekampen

Siden gass er langt bedre både på lokal forurensning og CO2 enn kull, har mange utpekt gass som en framtidig vinner i klimapolitikken. Men gass bidrar også til global oppvarming og konkurrerer ikke bare med kull, men også med fornybar og annen ikke-fossil energi i framtidig elektrisitetsproduksjon. Spørsmålet er hvor stor etterspørselen etter gass blir når klimapolitikken strammes til.

Dersom 2-gradersmålet skal nås, vil markedsandelen til gass i global elektrisitetsproduksjon falle

Så langt har utslipp av klimagasser økt den globale gjennomsnittstemperaturen med 1 grad Celsius. I Paris-avtalen forplikter landene seg til å begrense global oppvarming til 2 grader og strebe mot 1.5 grader. Forskere ved CICERO Senter for klimaforskning og Statistisk sentralbyrå har beregnet utsiktene for gassmarkedet mot år 2050 dersom produksjonen av fornybar energi og kjernekraft til el-produksjon følger samme bane som i 2-graderscenarioet til Det internasjonale energibyrået (IEA).

Utviklingen av gassproduksjonen fram mot 2050. (Fig. Lindholdt, SSB) 

Til beregningen brukes en modell utviklet ved Statistisk sentralbyrå for studier av markeder for kull, olje og gass, samt elektrisitet basert på kull, gass, kjernekraft, eller vannkraft, sol og vind. Den beskriver det globale oljemarkedet og 16 regionale gassmarkeder og tar hensyn til leting, reserver, feltutvikling, investerings- og produksjonsprofiler i 4 feltkategorier.

Vi finner at dersom 2-gradersmålet skal nås, vil markedsandelen til gass i global elektrisitetsproduksjon falle, men nivået på gassproduksjonen vil likevel øke mot 2050. Økningen avtar fra 2030 når veksten i fornybar elektrisitet for alvor begynner å bite. På denne tiden er også gassreserver i Russland, Nord-Amerika og i Midtøsten/Nord-Afrika gradvis i ferd med å tømmes, fulgt av stigende kostnader fra mindre tilgjengelige funn.

I 2050 ligger gassproduksjonen 17 prosent lavere enn med videreføring av dagens politikk, men fortsatt vel 50 prosent over nivået i 2015. Stigende forbruk av gass kan altså bli utfallet selv om verden investerer like mye i fornybar energi som IEAs 2-gradersscenario. Prisen på gass er i snitt beregnet å stige med vel 30 prosent til fram til 2050. Prisen varierer noe mellom regioner, men mindre enn i dag, en følge av at de regionale markedene knyttes nærmere sammen gjennom utbygging av infrastruktur for LNG-transport.

Dersom utbygging av fornybar energi blir det dominerende innslaget i klimapolitikken, må en god porsjon fornybart og/eller andre tiltak komme i tillegg for at gass i likhet med andre fossile brensler skal fases ut hvis CO2 -utslippene skal til null i 2050 og global oppvarming under 1.5 grader. I dette perspektivet virker videre satsing på norsk gass i utakt med klimamålsettingen – og tiden. Det tar 10-15 år fra investeringsbeslutning til oppstart av offshore drift, og en overoptimistisk investering i dag kan stå i fare for å ende som «stranded assets» - realkapital som skrotes før investeringen har tjent seg inn.

Klimarisikoutvalget la nylig fram sin rapport hvor det etterlyser statlige scenarioer for olje, gass og CO2-priser. Ikke bare staten, men også politikere, næringsliv og opinionen trenger dem. Den offentlige debatten om framtiden for gass går i dag uten tall og sammenlikningsgrunnlag.

I de fleste scenarioer – som i scenarioer relatert til IPCC – er petroleumsindustrien representert på standard vis uten hensyn til letekostnader, investeringsfaser og produksjonsprofiler.

Poenget med våre beregninger var å lage et relevant scenario for verdens framtidige gassproduksjon, basert på en avansert modell for petroleumssektoren. Vi fant økt gassproduksjon mot 2050, og i noe større omfang enn IEA. Forskjellen bunner i at vi har nesten 15 prosent høyere elektrisitetsproduksjon, som trekker gassetterspørselen opp.

Denne forskjellen peker mot behov for et mer omfattende grønt skifte og større investeringer i fornybar energi enn IEAs 2-gradersscenariolegger opp til.