Saker om mat og klima
Hvorfor ikke gjøre bærekraftsutfordringer til business? Både matsvinn og brukte batterier har gitt inspirasjon til miljøbevisste gründerspirer.
Klimaendringene vil ramme jordbruk og matforsyning ulikt rundt i verden. Hvordan vi møter utfordringene handler i stor grad om tilpasningskapasiteten til det enkelte land.
Hvorfor bør vi endre kosthold og måten vi produserer mat på? Og hvordan kan forskningsprosjektet VOM bidra til det?
Samarbeid, samordning og systemendring er viktig for å få til klimakutt lokalt. Den offentlige støtteordningen Klimasats har bidratt til mer klimavennlig landbruk på Hadeland og at det kastes mindre mat i Trondheim.
I flere tiår har hovedmålene i jordbrukspolitikken handlet om matsikkerhet og verdiskaping. Nå er lavere klimagassutslipp på vei inn, men foreløpig spiller ikke klima en stor rolle når staten forhandler vilkår med norske bønder.
Som en del av prosjektet NorthWesternPaths undersøker forskere ved CICERO Senter for klimaforskning hvordan endringer i matvaner, matsvinn, landbruk, jordbruk og skogbruk kan bidra til å redusere Norges drivhusgassutslipp.
Den økende bruken av nitrogenbasert kunstgjødsel i matproduksjonen verden over vil gjøre det enda vanskeligere å nå klimamålene, fordi det fører til mer dinitrogenoksid (N2O) – bedre kjent som lystgass – i atmosfæren, viser en ny studie.
Forutsigbare klimaforhold er avgjørende for norske bønders produksjon og avlinger. Hva har klimaendringene å si for landbruket i Norge – og hvordan tilpasser bøndene seg?
Hva ligger i begrepet bærekraft i jordbruket? Og hvilken type fiskeproduksjon er mest bærekraftig? CICERO-forskere har undersøkt hvordan bønder og fiskere bruker og gir mening til begreper som bærekraft og grønn omstilling.
Hvilken effekt har pandemien hatt på atferd og utslipp av klimagasser i Norge? CICERO-forsker Robbie Andrew har trålet igjennom offentlige datasett på jakt etter svar.
Betyr det noe for klimaet hvor mange kyr norske bønder har i fjøset?
Vi vet at forbruket av kjøtt fører til større utslipp enn forbruket av grønnsaker. Men det holder ikke bare å bytte ut biff med rotfrukter til middag. Problemene stikker dypere.
CICERO og Miljødirektoratet inviterer til et dybdeseminar om FNs Klimapanels spesialrapport om klima og landarealer.
Hvert år publiseres utallige rapporter og forskningsartikler. Vi spurte tre CICERO-forskere om å trekke frem det de synes var viktigst i 2019.
Opptak fra Arendalsuka 2019: FNs klimapanels spesialrapport om klima og landarealer kom den 8. august. Vi forandrer jordas landarealer i høyt tempo, med negative konsekvenser for naturmangfold, økosystemtjenester og matsikkerhet.
Vi vil se store tap av landbaserte økosystemfunksjoner og -tjenester som trengs for mat, helse, beboelige områder og produksjon, hvis vi fortsetter med dagens utslipp. Det er konklusjonen til FNs klimapanels spesialrapport om bruken av landarealer.
Mens menn reiser bort på arbeidsmigrasjon tar kvinnene i mellomtiden over hele gårdsdriften. Etablerte kjønnsroller blir da utfordret når kvinnene ønsker å ta opp lån eller selge varene sine på markedet.
Innen 2030 skal norsk transport gå på 40 prosent biodrivstoff. Kan klimahensynet i Norge komme til å gå på bekostning av bærekraft andre steder?
Matsystemet står for opptil 30 prosent av de totale globale utslippene. Dette inkluderer utslipp knyttet til blant annet transport, energi, produksjon og bruk av landbruksareal.
Den dominerende klimagassen fra landbruket er utslipp av metan fra drøvtyggerne sau og storfe. Færre dyr vil bety lavere utslipp, effektiv nedbremsing av global oppvarming, samt gjøre oss mindre avhengige av negative utslipp i framtiden.
Den nye EAT-Lancet-rapporten bekrefter mange av anbefalingene for et sunt og bærekraftig kosthold som forskere, miljøorganisasjoner og myndigheter har fremmet gjennom mange år. Men den går også lenger på en del punkter, blant annet ved å anbefale et langt mindre kjøttinntak enn de norske offentlige kostholdsrådene.
Hver enkelt nordmann kaster nesten 70 kilo mat hvert år. Kan vi redusere matsvinn ved å dele maten slik vi deler biler, hytter, verktøy og hus?
Småbøndene i Hindu Kush Himalaya-regionen er ikke så forskjellige fra småbøndene på vestlandet i Norge. For å få ting til å gå rundt, må én jobbe utenfor gården, viser forskning. Dessuten er det lurt å satse på flere typer jordbruksprodukter og å fortelle om suksessen til de i nabobygda, eller nabolandet.
Er biff-appetitten vår ein del av klimaproblemet? Kan det vere løysinga? Ein ny studie kastar nytt lys over den eldgamle diskusjonen om beite og bærekraft.
«Landbruk i klimaendringenes tid» var temaet for en frokostdebatt i regi av Utviklingsfondet som ble holdt på Klimahuset under Arendalsuka.
Statistisk Sentralbyrå reviderte tallene fra norsk jordbruk, og plutselig forsvant halvparten av sektorens utslippskutt siden 1990. Hva skjedde?
Klimascenarioer for 2050 viser at klimagassutslippene skal ned i sektorer. Men jordbrukssektoren ser ut til å stå stille. Er det mulig å kutte i denne sektoren, uten å kutte i produksjonen? Ja, mener forskere. Løsningen ligger i vomma til Dagros.
Globale klimaendringer går ut over matsikkerheten i Nepal. Importert mat blir dyrere, mens endringer i værmønsteret i framtiden kan gjøre det vanskelig å vite hva som skal dyrkes når. Likevel gir nye avlinger håp om at tradisjonell matproduksjon kan opprettholdes.
Les flere saker
