Kortreist kvalitetssamling 7. juni 20021 - Stad

7. juni 2021 var Stad kommune vertskap for den femte nettverkssamlingen i Kortreist Kvalitet. I samarbeid med KS, insam, CICERO og Civitas ble samlingen gjennomført digitalt på grunn av koronapandemien. Denne rapporten er en sammenstilling av innleggene og gruppearbeidet. Ordfører i Stad, Alfred Bjørlo, holdt åpningsinnlegget, etterfulgt av et innlegg om Kortreiste kretsløp – muligheter og dilemma. Videre følger innleggene gruppert i henhold til de to tematiske bolkene på samlingen: Kortreiste sirkler – Kortreist Kvalitet som rammeverk for sirkulærøkonomi; Bærekraftig samfunnsutvikling når alt er i spill. Overordnet mål for kommunenes gruppediskusjon i bolk 1 var å gi hverandre innspill i eget arbeid med sirkulærøkonomi. Avslutningsvis ble det orientert om prosjektet Omstillingskompetanse for et bærekraftig lavutslippssamfunn.

Denne rapporten er ment å være til inspirasjon for kommuner og andre aktører som jobber med omstilling til lavutslippssamfunn. Eksemplene gir forhåpentligvis et lite innblikk i hva kommunesektoren kan bidra med i omstillingsarbeidet.

Ordfører Alfred Bjørlo ga i sitt åpningsinnlegg blant annet innblikk i ny kommunestruktur som en identitetsskapende prosess, hvordan lokalsamfunnet utvikles med utgangspunkt i kommunens egenart og ved å ta en tydelig posisjon som «distriktspioner». Bjørlo pekte på betydningen av å tilby gode kommunale tjenester som avgjørende i arbeidet med å få til en god kommunesammenslåing.

 

 Se hele presentasjonen her

Forskerne Hege Westskog og Anders Tønnesen gjorde betraktninger om kortreiste kretsløp som en omstillingsstrategi. Omstilling innebærer å redusere aktiviteter som gir utslipp, og basere oss på mer kortreiste kretsløp i overgangen til lavutslippssamfunnet. Westskog og Tønnesen viste hvordan kortreise prinsipper kan tas i bruk innenfor forskjellige felt som matproduksjon, by- og nabolagsutvikling. Det ble presentert muligheter, utfordringer og dilemma for satsinger på kortreiste kretsløp. Behovet for å skille mellom kortsiktige og langsiktige effekter, samt behovet for å ha gode diskusjoner om hvorvidt enkelte kortreist initiativ i realiteten blir lite bærekraftige vekststrategier.

 

 Se hele presentasjonen her 

I juni 2021 lanserte regjeringen Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi. Strategien vektlegger at produkt i framtiden må vare lenger, kunne repareres, gjenvinnes, være uten giftstoff og gi mindre avfall. Med strategien ønsker regjeringen å danne et grunnlag for at hele landet tas i bruk for sirkulær økonomi med utgangspunkt i lokale og regionale ressurser. Dette illustrerer den viktige koblingen mellom det sirkulære og det kortreiste som utgjør rammen for bolk 1 på samlingen. De fire innleggene gir innspill til strategisk arbeid for sirkulærøkonomi på forskjellig forvaltningsnivå og i forskjellige kontekster. Bolk 1 ble innledet av Kjetil Bjørklund fra KS med refleksjoner rundt hvordan sirkulærøkonomien i et kortreist perspektiv sees fra kommunesektoren. I innlegget ble blant annet kommunens samfunnsutviklerrolle i omstillingen til lavutslippssamfunnet vektlagt, samt behovet for å formulere klimamål som er forståelige, ambisiøse, realistiske og som gir nytteverdi.

I det andre innlegget viser Aasmund Bunkholt i Pådriv hvordan det arbeides med sirkulærøkonomi og bærekraftig byutvikling på områdenivå i Hovinbyen. Det ble blant annet gitt eksempler på hvordan det jobbes med ombruk av byggevarer og ny bruk av eksisterende bygg, samt det sirkulærøkonomiske pilotarbeidet Vollebekk fabrikker. I det tredje innlegget, fortalte Tord Peder Rafael Luna Araldsen i Viken fylkeskommune om deres arbeid for økt produksjon og bruk av biogass. Det ble understreket hvordan en satsing på biogass kan fungere som et lim mellom ulike aktører og slik være en katalysator for endring. I det siste innlegget fortalte direktør for Klimaetaten i Bergen kommune, Stina Ellevseth Oseland, om hvordan kommunen jobbet for å fremme sirkulærøkonomi. Kommunens arbeid for økt sirkularitet ble beskrevet i henhold til fire temaområder: Produksjon og forbruksvarer, Bygget miljø, Matsystem og Mobilitet.

Til sist i Bolk 1 ble gruppearbeidet Deling i praksis gjennomført. Kommuner ble satt i par to og to for å gi innspill til hverandre om eget arbeid med sirkulærøkonomi, samt hva de så på som de største mulighetene og barrierene. Utfordringen og løsningsforslag slik kommunen så det ble presentert for kommunepartneren. Kommunene kommenterte deretter hvordan de oppleve den andre kommunens beskrivelse av utfordringer og løsningsforslag

Sirkulærøkonomien i et kortreist perspektiv sett fra kommunesektoren

 

Se hele presentasjonen her  

Sirkulærøkonomisk tilnærming til bærekraftig byutvikling i Hovinbyen i Oslo

 

Se hele presentasjonen her 

Den sirkulære energien - fylkeskommunens rolle for økt produksjon og bruk av biogass

 

 Se hele presentasjonen her 

Bergen – nye sirkulære muligheter

Bildetekst

 Se hele presentasjonen her 

Kommuners samfunnsplanlegging og klimaarbeid påvirkes av en rekke faktorer. Noen av disse er innenfor kommunens ansvars- og påvirkningsområde, mens i andre tilfeller er det snakk om store prosesser og prosjekt hvor andre aktører sitter i førersetet. Bolk 2 belyser konteksten for lokalt bærekraftarbeid når store organisatoriske prosesser og næringsprosjekt skal gjennomføres. De første to innleggene tok utgangspunkt i Stad kommunes strategier og arbeid i forbindelse med sammenslåingen til den nye kommunen Stad. I det første innlegget ga Kristine Dahl en introduksjon om Stad kommune, herunder sentrale karakteristika og veivalg i stedsutviklingsarbeidet. Dette ble fulgt opp videre i innlegget til Janne Endal Andersson, som ga innblikk i hvordan kommunen jobbet for synliggjøring av stedskvaliteter i den nye kommunen, herunder gjennom etablering av ny designmal for presentasjon av kommunen og satsingen #hjartestad.

Kristiansand er en annen kommune som nylig også har vært gjennom en prosess med kommunesammenslåing. I sitt innlegg fortalte Christina Rasmussen om hvordan Kristiansand jobber for bærekraftig areal- og senterutvikling i den nye sammenslåtte kommunen. Arbeid med senterstrukturen, og nivåinndelingen mellom senterområdene, var et sentralt tema i innlegget. I det siste innlegget fortalte Vanja Grut hvordan Arendal kommune planlegger for mobilitet, areal- og boligutvikling når det nå skal etableres en ny batterifabrikk. I innlegget ble det både beskrevet hvordan den nye fabrikken innebærer avveining mellom forskjellige samfunnsforhold, samt hvilke satsinger på bærekraftig drift det planlegges for.

Hvordan jobbe med kommunesammenslåing og ny statlig infrastruktur

Se hele presentasjonen til Kristine Dahl fra Stad kommune her

Se hele presentasjonen til Janne Endal Andersson fra Stad kommune her

Hvordan få til bærekraftig areal- og senterutvikling i en sammenslått kommune

 

Se hele presentasjonen her 

Mobilitet, areal og boliger når ny batterifabrikk etableres i Arendal

 

Se hele presentasjonen her 

Barrierer for sirkulærøkonomi – moment nevnt i gruppearbeidet

• Tiltak og løsninger dukker opp og forsvinner på grunn av manglende marked, regelverkshindringer, manglende tilgang på ressurser inn, manglende kundegrunnlag
• Vanskelig å få til samarbeid på tvers og som involverer mange aktører
• Selv om nye sirkulærøkonomiske løsninger lanseres, kaster også folk stadig mer
• Manglende kompetanse om løsninger/muligheter og en mental barriere. Viktig å nå ut til husholdningene med informasjon om sirkulære muligheter.
• Mangler gode verktøy for måling. Behov for omstillingsindikatorer.
• Gode intensjoner, men kommer til kort med dagens ressurser

Muligheter for sirkulærøkonomi – moment nevnt i gruppearbeidet

• Finne vinn-vinnsituasjoner og koble på det frivillige
• Utnytte delingsplattformene som er utviklet under pandemien
• Digitaliseringen gir muligheter til å utvikle en mer effektiv måte å få oversikt over tilgjengelige ressurser til ombruk, samt å koble aktører
• Behov for å videreutvikle kompetansen i kommuneorganisasjonen for å utnytte innkjøpsrollen strategisk
• Viktig med forankring i overordnet plansystem, men også utarbeiding av konkrete tiltaksplaner
• Miljødirektoratet bør oppfordres til å utvikle indikatorsett, fremfor at alle kommunene skal finne sine egne sirkulær-indikatorer
• Viktig med tett samarbeid mellom politikk og administrasjon
• Integrering av sirkulærøkonomi i klimaregnskap og klimabudsjett
• Større vektlegging av indirekte utslipp vil gi økt tyngde i å fremme sirkulærøkonomi

Bærekraftutfordringene har endret kommunenes samlede utfordringsbilde. Kommunene er sentrale aktører i arbeidet med å realisere omstilling til et bærekraftig lavutslippssamfunn. Nina Solberg ga et innblikk i prosjektet Omstillingskompetanse for et bærekraftig lavutslippssamfunn. Forprosjektet foreslår å utvikle et kompetanseprogram som skal styrke kommunesektorens kompetanse for å kunne gjennomføre omstillingen til et bærekraftig lavutslippssamfunn.

Se hele presentasjonen her