2020 var året rike land skulle nå målet om 100 årlige milliarder i overføringer til klimatiltak og -tilpasning i utviklingsland, såkalt klimafinansiering. De rike landene holdt ikke løftet sitt. Nå forhandles det om nye mål for 2025.
Først var målet 40 prosent utslippskutt innen 2030, sammenliknet med 1990. Nå er det oppjustert til minst 50 prosent. Men Parisavtalens mål er ikke Norges eneste klimamål. Hva strekker vi oss etter, og kommer vi i mål?
Det grønne skiftet skaper stor usikkerhet i markedene for olje og gass, som betyr mye for norsk økonomi. Et CICERO-prosjekt skal nå stressteste norsk økonomi på vei til målet vi har satt oss i Parisavtalen.
Til tross for at klimamålene er strammet til og utslippene skal halveres de neste ti årene, byr ikke regjeringens forslag til statsbudsjett på større endringer av dagens politikk. CICERO-forskere oppsummerer hovedpoengene.
Regjeringen la nylig frem en krisepakke på 3,6 milliarder kroner for å sikre en grønn omstilling og nye grønne arbeidsplasser. CICERO-forsker mener de generelle pakkene stiller for få grønne krav.
Vi snakkar både om fysisk risiko og overgangsrisiko i samanheng med klima. Men oljeselskapa må også handtere ein finansiell risiko.
For andre året på rad gjennomfører CICERO en spørreundersøkelse for å kartlegge hvordan kommunene arbeider med klimatilpasning. Undersøkelsen utføres på oppdrag fra forsikringsselskapet If.
Vindkraftutbygging er bra for klimaet, men kan være negativt for natur og dyreliv. Hvordan man skal begrense slike negative effekter var tema på Fagdager Vindkraft, arrangert av Norsk institutt for naturforskning og CICERO i oktober.
Forskere og beslutningstakere må flytte blikket fra klimamål til utviklingsbaner for politikk og utslipp av klimagasser, skriver Glomsrød, Aaheim og Wei i denne kommentaren.
