CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
IPCCs spesialrapport om 1.5°C

Hva er spesialrapporten om 1,5˚C?

    Ittoqqortoormiit, Grønland

 

Spesialrapporten om 1,5˚C vurderer tre hovedtemaer

  • Hva som skal til for å begrense oppvarmingen til 1,5 ˚C (utslippsbaner og tiltak)
  • Virkninger av en oppvarming på 1,5 ˚C sammenlignet med 2 ˚C og høyere
  • Hvordan man kan styrke den globale responsen –mulige tiltak for utslippsreduksjon og klimatilpasning  

På klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 under FNs klimakonvensjon (UNFCCC) vedtok 195 land Parisavtalen, som inkluderer et langsiktig globalt temperaturmål om å:

"Holde økningen i den globale gjennomsnitts­temperaturen godt under 2°C sammenliknet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5°C over førindustrielt nivå, i anerkjennelsen av at dette vil redusere risikoene og effektene forbundet med klimaendringer betydelig (artikkel 2.1.a)."

og

"For å nå det langsiktige temperaturmålet som angitt i artikkel 2, tar partene sikte på at de globale klimagassutslippene skal nå toppunktet snarest mulig, idet det erkjennes at utviklingslandene vil bruke lengre tid på å nå dette toppunktet, og påta seg raske reduksjoner i samsvar med beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskap deretter, for å oppnå en balanse mellom menneskeskapte utslipp fra kilder og opptak av klimagasser i andre halvpart av vårt århundre, basert på rettferdighet og innenfor rammen av bærekraftig utvikling og innsats for å utrydde fattigdom (artikkel 4.1)."

Klimakonvensjonen inviterte samtidig FNs klimapanel til å utarbeide en spesialrapport om 1,5 ˚C i 2018 for å vurdere følgene av et slikt mål, og hvordan det kan nås. 91 forfattere fra 40 land har vært involvert i utarbeidelsen av spesialrapporten. Den siste rapporten fra FNs klimapanel (femte hoved­rapport) ble publisert i 2013 og 2014. I den ble over 30 000 vitenskapelige publikasjoner vurdert.

 

91 forfattere fra 40 land har vært involvert i vurderingene og skrivingen av spesialrapporten om 1,5 grader. Hvert kapittel har to til tre koordinerende hovedforfattere og et team av hovedforfattere som er ansvarlig for å utforme et kapittel. Høringsredaktører er ansvarlige for å sikre integriteten til kommenteringsprosessen. 133 bidragsytende forfattere bidrar også til rapporten. Rapporten bygger på over 6000 kilder fra forskningslitteraturen.

Gjennom hele rapporten diskuteres forbindelsen mellom klimaendringer og bærekraftig utvikling og arbeidet med å utrydde fattigdom. Et eget kapittel går mer i dybden på dette.

Utarbeidelse av rapporten Både forskere og representanter fra myndighetene har vært involvert i utarbeidelsen av rapporten. Først lager forskere og myndigheter en veiledende disposisjon, deretter arbeider forskerne selvstendig med å skrive rapporten. I sluttføringen av rapporten bidrar myndighetene med synspunkter for å hjelpe med å forme sammendraget for beslutningstakere og sikre at innholdet er relevant for beslutningstakere og konsistent med den underliggende rapporten. Dette gjøres ved å gjennomgå sammendragets tekst og figurer linje for linje i et godkjenningsmøte.

Godkjenningsmøte

På godkjenningsmøtet deltar representanter fra myndigheter og forskere i godkjenningen av sammendraget for beslutningstakere. Godkjenning betyr at materialet blir gjennomgått linje for linje i samråd med forskerne som har skrevet rapporten. Denne prosessen bidrar til en mest mulig korrekt, klar og utvetydig oppsummering av innholdet i rapporten. Når forfatterne deltar, sikrer man at eventuelle endringer i sammendraget er i samsvar med den underliggende rapporten og er vitenskapelig robuste. Resten av rapporten aksepteres av godkjenningsmøtet, noe som betyr at materialet ikke har blitt gjennomgått linje for linje, men at det likevel gir en omfattende, objektiv og balansert fremstilling av temaet.