Fra effektivisering til omstilling

Rapport fra Kortreist Kvalitetsamling 9 november 2020 

Kommunenettverket Kortreist Kvalitet er et nasjonalt foregangsnettverk. Målet er å vise hvordan vi kan få til bærekraftig omstilling i praksis gjennom konkrete prosjekter i kommunene/ fylkeskommunene. Nettverket består av 12 kommuner/fylkeskommuner, KS og kunnskapsmiljøene insam, CICERO og Civitas. Sammen skal de videreutvikle kunnskap om hvordan omstilling til et lavutslippssamfunn best kan gjennomføres, basert på eksempler i den enkelte kommune. Nettverket setter ledelse og omstilling i søkelyset, og går på tvers av sektorer, fag- og ansvarsområder. Kortreist Kvalitet gjennomfører jevnlig samlinger.

Rapporter fra samlingene og annen informasjon om nettverket ligger på nettsiden https://www.kortreistkvalitet.no. Her finnes også rapporten Kortreist Kvalitet som var utgangspunktet for nettverkssamarbeidet.

Fra effektivisering til omstilling

Rapport fra Kortreist Kvalitetsamling 9 november 2020 

Innhold Created with Sketch.

    Om samlingen og denne rapporten

    9. november 2020 var Asker kommune vertskap for den fjerde nettverkssamlingen i Kortreist Kvalitet. I samarbeid med KS, insam, CICERO og Civitas ble den gjennomført digitalt på grunn av koronapandemien. Denne rapporten er en sammenstilling av innleggene og diskusjonene fra samlingen. Først i rapporten er et utdrag fra ordfører i Asker, Lene Conradi, sitt åpningsinnlegg. Deretter følger en beskrivelse av Kortreist Kvalitet rammeverket. Videre følger innleggene gruppert i henhold til de tre tematiske bolkene på samlingen; Bærekraftig varelogistikk og sentrumsutvikling; Bruk av kommunale klimavirkemidler; Forbruk/sirkulærøkonomi – samarbeid for å nå målene. Overordnet mål for gruppediskusjonene etter hver bolk var å få frem eksempler fra deltakerkommunene på disse temaene.

    Denne rapporten er ment å være til inspirasjon for kommuner og andre aktører som jobber med omstillingen til et lavutslippssamfunn. Eksemplene gir forhåpentligvis et innblikk i hva kommunesektoren kan bidra med i omstillingsarbeidet. 

    Velkommen til Asker 

     

    Velkommen til digital nettverkssamling for Kortreist Kvalitet! Vi skulle gjerne tatt imot dere alle her i Asker – for tiden helt uaktuelt – og vi er jo blitt vant til å møtes gjennom skjerm etter hvert!

    Vi er 12 kommuner og fylkeskommuner som er med i dette nettverket som for meg understreker det viktigste av FNs bærekraftsmål – nemlig samarbeid for å nå målene.

    Når vi står sammen - og lærer og lar oss inspirere av hverandre – er vi enda bedre rustet til å skape et bærekraftig samfunn. Gjennom dette nettverket får vi sammen med KS og kunnskapsmiljøene til forfatterne av Kortreist Kvalitet-rapporten, mer kunnskap om hvordan omstilling til et lavutslippssamfunn best kan gjennomføres.

    Vi som kommuner har et stort ansvar – men vi har også bred påvirkningskraft. I Asker har vi satt oss som mål å ligge i front i omstillingen til lavutslippssamfunnet.

    Og dette har innbyggerne sagt seg villige til å være med på, og de har høye ambisjoner for Asker på dette området. I en undersøkelse i fjor svarte to av tre innbyggere i Asker at de er villige til å endre vaner for å redusere sitt klimafotavtrykk. Det synes jeg er oppløftende! Målet er å få enda flere med i klimakampen.

    I desember arrangerer vi et innbygger-webinar, der vi skal snakke om hvordan vi kan skape en enklere klimavennlig hverdag i Asker, for det handler om det: Å velge klimavennlige alternativer i hverdagen. Når vi lytter til innbyggerne blir det enklere for oss å legge til rette for at de skal kunne ta miljøvennlige valg.

    . I Asker legger vi knutepunktutvikling til grunn for veksten og utviklingen av Askersamfunnet. Veksten skal skje der det allerede bor folk og finnes gode kollektivløsninger. Og innbyggerne skal kunne finne de viktigste tjenestene der de bor – i sine nærsentre og lokalsentre.

    Det handler også om god arealplanlegging med riktig virksomhet på riktig plass – som at næringsetableringer blir tett på de store ferdselsårene. Vi har blant annet Røyken næringspark som ligger rett ved E134. Som en ny, stor kystkommune ser vi også stort potensiale i å bruke fjorden som ferdselsåre, og jobber med løsninger for el-ferge slik at vannet blir et miljøvennlig kollektivfelt som avlaster veiene våre.

    I arbeidet med å bygge den nye kommunen har vi brukt Bærekraftsmålene som rammeverk. Slik planlegger vi for fremtidens Askersamfunn i et videre perspektiv, der vi ser vårt lokalsamfunn i en global sammenheng. De grepene vi tar lokalt bidrar til å løse de globale utfordringene.

    Og klimavennlige tiltak behøver ikke være kompliserte. I forbindelse med kommunesammenslåingen skulle mange av våre medarbeidere flytte på seg, og en stor mengde gamle kontormøbler ble starten på et ombruksprosjekt.

    Vi har så langt spart over 11 millioner kroner på å bruke kontormøbler om igjen – noe er brukt som det er, andre ting er trukket om, lakket, malt eller redesignet til noe nytt. For eksempel er resepsjonen på Senter for innovasjon og læring laget av gamle kontorstoler og skrivebordsplater. Prosjektet har samtidig gitt arbeid til mennesker som står utenfor yrkeslivet, og i tillegg har vi spart klimaet for utslipp.

    Her er altså alle de tre bærekraftsdimensjonene ivaretatt, og prosjektet er et strålende eksempel på hvordan vi helt konkret kan bidra til et bærekraftig samfunn. Vi håper det inspirerer andre til å gjøre klimavennlige tiltak med enkle grep!

    I samarbeid med Bærum kommune ser vi også på mulighetene for et ombrukskjøpesenter. Dette skal være et sted man kan handle brukte varer av høy kvalitet, reparere eller redesigne klær og møbler, låne eller leie utstyr og verktøy. Også dette prosjektet må være bærekraftig både miljø-, økonomisk- og klimamessig – slik at vi stimulerer til flere nye arbeidsplasser innen det sirkulære, som redesign og reparasjon, og ansetter folk som er utenfor arbeidslivet. Spennende og innovativt synes jeg!

    Transport er en stor utfordring for stort sett alle kommuner – så også i Asker, hvor det er spesielt stort press på stamveiene våre. En stor andel av lokaltrafikken internt i Asker og mellom Asker og nabokommunene skjer med bil. Kollektivandelen på slike reiser er under 10 prosent, og gå/sykkelandelene på rundt 20 prosent. Dette gjelder alle typer reiser, inklusive arbeidsreiser som i hovedsak skjer i rushtida. Potensialet for forbedring er stort!

    Vi jobber nå med Viken fylkeskommune om smart trafikkstyring og bussfremkommelighet til Asker sentrum og stasjon. Initiativet kom som følge av et kommunestyrevedtak i mars, og i desember skal formannskapet avgjøre om Asker kommune og Viken fylkeskommune skal inngå et formelt samarbeid om mobilitetstiltak som kan fremme smart og miljøvennlig mobilitet for lokale reiser og til/fra kommunen.

    Her er det aktuelt å ta for seg mer effektiv bruk av privatbil - som å få flere personer i hver bil, og færre turer, - økt bruk av tog og buss, mer gåing og sykling. I tillegg kan man samarbeide om tiltak og løsninger som bidrar til grønnere reisevaner og mindre køer i veinettet. Det kan også bli aktuelt med pilotforsøk i begrensede perioder for å teste ut nye løsninger. Senere i dag vet jeg at noen engasjerte innbyggere i Slemmestad skal dele sine erfaringer om å klare seg i hverdagen uten bil.

    Det er inspirerende at det er så mye på gang – det gir grunn til å være klimaoptimist – vi finner løsninger på klimautfordringene i tide – fordi vi MÅ, og fordi vi KAN.

    - Lene Conradi, ordfører i Asker

     

    Kortreist kvalitet – et rammeverk for bærekraftig omstilling

    Kommuner og lokalsamfunn har både kunnskap og betydelige muligheter til å være en ledende omstillingsaktør. Kortreist kvalitet er en strategi for lokal og regional omstilling til lavutslippssamfunnet. Utgangspunktet er at omstillingen til lavutslippssamfunnet må sees som en innovasjonsutfordring med mål om å utvikle bærekraftige lokalsamfunn basert på lokale kvaliteter og fortrinn. Det er da behov for en strategisk tilnærming som utnytter kommunesektorens samlende kapasitet som omstillingsaktør. Gjennom å bruke og utvikle sin legitimitet som demokratisk samfunnsaktør kan kommunene stimulere til betydelig flere og dyptgripende innovasjonsprosesser. Utslippsreduserende tiltak bør skje uavhengig av om utslippene skjer lokalt eller om de er knyttet til aktivitet, forbruk eller produksjon som skjer utenfor kommunegrensene. Kommunene anbefales å ta utgangspunkt i temaene bygg, transport og mat, og at både effektiviserings-, utviklings- og omstillingstiltak gjennomføres.

    Bolk 1 Bærekraftig varelogistikk og sentrumsutvikling

    Sentrum har en særegen rolle i bystrukturen. Her samles en rekke ulike funksjoner og mennesker. Sentrum må derfor dekke mange forskjellige typer behov innenfor et lite område. Sentrums betydning for å skape attraktive byer og hvordan for mye trafikk kan redusere disse kvalitetene framheves i Stortingsmeldingen Berekraftige byar og sterke distrikt (Kommunal og moderniseringsdepartementet, 2017). Å få til varelogistikk og byutvikling som ivaretar sentrums attraktivitet og posisjon som besøks- og handelsdestinasjon, i konkurranse med perifert beliggende kjøpesentre og netthandel, er derfor viktig.

    Felles for innleggene i bolk 1 er at de gir eksempler på hvordan norske kommuner jobber med håndtering av trafikk og varelogistikk på måter som skal ivareta næringens og de besøkendes behov. I innlegg 1.1 viser Toril Skovli hvordan Asker kommune arbeider for miljøvennlig bylogistikk i sentrumsområdet. For å redusere antall vareleveringer til sentrum utredes muligheten for etablering av en felles bylogistikk-sentral. I innlegg 1.2 presenterer Bjørn Arve Raanes Trondheim fylkeskommune arbeid for å etablere nye konsepter for bylogistikk. Å samle kunnskap, utnytte teknologi og etablere møteplasser er sentrale element i fylkeskommunens godsstrategi. Etablering av møteplasser er også sentralt i innlegg 1.3 hvor Anders Tønnesen fra CICERO, presenterer et pågående samarbeidsprosjekt ledet av Transportøkonomisk institutt. Gjennom såkalte tettstedspakker vises det hvordan prosjektet søker å etablere plattform for kommune, fylke og stat om areal, transport og sentrumsutvikling. Sentralt i prosjektet er å fremskaffe kunnskap om lokale trafikkforhold, for lik å kunne åpne opp fastlåste diskusjoner.

     

    Bolk 2 Bruk av kommunale klimavirkemidler

    Kommunene har en avgjørende rolle i arbeidet med å redusere klimagassutslipp (Westskog m fl. 2018). Kommunene har en rekke virkemidler til rådighet. Enoch og Taylor (2006) anvender følgende tredeling av virkemidler; informasjonsrelaterte virkemidler (som kampanjer), regulerings-virkemidler (som påbud og forbud) og finansielle virkemidler (som økonomiske støtteordninger). Klimaomstilling forutsetter at disse at de forskjellige virkemiddeltypene brukes effektivt og i kombinasjon.

    Kommunen påvirker klimagassutslipp på forskjellige måter. Gjennom å ‘feie for egen dør’ kan kommuner redusere utslipp direkte og være eksempel til etterfølgelse for innbyggere, organisasjoner og næringsliv. Energibruk i egne bygg, redusert bruk av fossile tjenestebiler og strategiske valg innen avfallssektoren er eksempler på sentrale områder for klimaomstillingen. Men et av de viktigste virkemidlene kommunene har er kanskje myndigheten de er gitt i arealforvaltningen. Gjennom denne kan de styre lokalisering av nye bygg, samt sikre ivaretakelse av skog- og myrområder. I Innlegg 2.1 presenterte Gunnlaug Marie Brandshaug, et oppdrag Asplan Viak har hatt for Viken FK om utforming av retningslinjer og veiledning i områdeutvikling og byggeprosjekt. Blant eksemplene som ble trukket fram fra veilederen (som var under utarbeidelse) var bruk av helhetlig klimagassregnskap som styringsverktøy i områdeutvikling.

    Arealforvaltning involverer mange aktører og disse har ofte motstridende interesser. Innlegg 2.2 er en videopresentasjon fra Arendal som illustrerer disse utfordringene, men som også viser hvordan innbyggere, foreninger, næring og kommune jobber sammen for grønn mobilitet i områdeutviklingen på Krøgenes – Vindholmen. Grønn mobilitet og attraktive byområder var også sentralt i innlegg 2.3 til ordfører Hanne Tollerud i Moss kommune. Her viste hun hvordan kommunen arbeidet for endring av transportvaner og omforming av byrom gjennom å skape nye attraksjoner for innbyggere, besøkende og næringsliv.

    Til sist er innkjøp et viktig felt hvor kommuner kan birdra til omstilling. I innlegg 2.4 fortalte Christine Kiehl, fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), om grønne anskaffelser og innovativt samspill for omstilling. I presentasjonen viste hun en framgangsmåte for hvordan kommunen systematisk kan fremme klima- og miljøkrav i sine anskaffelser.

     

     

    2.2 Områdeutvikling Krøgenes–Vindholmen, ved Lisbet Iversen i Arendal kommune

    Bolk 3 Forbruk/sirkulærøkonomi – samarbeid for å nå målene

    I sirkulærøkonomien vektlegges redusert ressursbruk og energibehov gjennom å bruke materialer på flere måter i forskjellige faser fremfor å avhende dem (Ritzén og Sandström 2017). Økonomisk vekst innen sirkulærøkonomien oppnås dermed ikke gjennom å produsere flere produkter, men ved å holde materialene i bruk på forskjellige måter i en lenger periode. Sirkulær økonomi forutsetter store endringer, hvor bedrifter produserer og befolkningen konsumerer på nye måter. Selv om det er mange eksempler på sirkulærøkonomi både i bedrifter og kommuner gjenstår det fremdeles mye før det det er snakk om utbredelse i stor skala. En nylig utgitt rapport slår fast at hele 97 prosent av alle ressurser som forbrukes i Norge ikke sirkuleres tilbake i økonomien (Circle Economy 2020). Dette kalles dette kalles sirkularitetsavstanden (circularity gap). Ambisjonene er imidlertid høye og regjeringen slår fast at Norge ‘skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre’ (Granavold-plattformen 2019:86). I løpet av 2020 skal det etter planen lanseres en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi.

    Det er behov for forskning på hva sirkulærøkonomi betyr i praksis og hva slags rolle norske kommuner har i overgangen til sirkulærøkonomi (Wang m fl., 2018). De tre innleggene i Bolk 3 viser på forskjellig måte kommunale strategier og tiltak for å fremme sirkularitet. I innlegg 3.1 presenterer Anja Østerli Asker kommune sitt arbeid med redesign og ombruk av kontormøbler. Sentralt i dette arbeidet er systematiseringen gjennom flytteregler, sjekklister og en database over kontormøbler. Arbeidet bidrar ikke bare til ny bruk av brukte møbler, men også til å skape arbeidsplasser. I innlegg 3.2 viser Eva Britt Isager hvordan Bergen kommune arbeider med det sirkulære. Kommunen har særlig fokusert på gjenbruk av bygg og byggemateriale. I presentasjonen vektlegges betydningen av å etablere plattformer for samarbeid og innovasjon innen sirkulærøkonomi. I 3.3. får vi være med til Slemmestad og møte engasjerte beboere som har vært med på Askers prosjekt; Å leve uten bil i Slemmestad. Til sist i denne bolken handler innlegg 3.4 om institusjoner og ildsjeler i omstillingen til sirkulærøkonomien. Her vektlegger Lilian Strand fra Trøndelag fylkeskommune betydningen av å få inn sirkulærøkonomiske prinsipp i offentlige anskaffelser og utfordringen knyttet til manglende verdikjede for ombruk. Det pekes på behovet for å sikre at sirkulærøkonomi ikke kun forblir pilotprosjekt drevet av ildsjeler, men at det integreres i institusjoner for slik å kunne ha større utbredelse.

     

     

     

     

     

    3.3 Å leve bilfritt i Slemmestad - møt engasjerte beboere 

    Flere prosjekter å følge med på framover

    Dette er noen av de andre prosjektene som ble nevnt under samlingen.

     

    Bykle: Bruker biblioteket til en “sentral” for flere funksjoner

    Kristiansand: Samlokalisering av idretts/fritidsaktiviteter og nærmiljøanlegg

    Asker: Ungdomsskole - Risenga. Sambruk av lokaler som tilfredsstiller ulike brukerkrav. Varelogistikk Tofte. Omkjøringsvei for tungtransport. Prosjekt -miljøgate på Tofte. Holmsbu – regional rekreasjonssted. Kaotisk p-tiltstand. Etablering av innfartsparkering og gang + sykkel. Svanemerkede skoler. Vestre Billingstad. Felles bilpool, elsykkeldeling, samarbeid på tvers av fire utviklere og med kommunen. Slemmestad- Utvikling av ny fjordby. Fokus på å løse behov for transport på en bærekraftig måte. Innbyggertorgene. etableres 8 steder. 3 av stedene etablert lokalsamfunnsutvalg, del av den politiske strukturen - styrke innbyggernes mulighet til å påvirke lokalsamfunnsutvikling

    Oppegård : Ung pilot. Transport fra fritidsaktiviteter til hjem (tur/retur). Bestilling via App.

    Lier: Stedsutvikling Lierbyen (mer attraktivt sentrum) Stedsutvikling av Lierstranda og Gullhaug. Kunstprosjekt - involvere kunst i byutvikling.

    Stord: Få liv i sentrum igjen. Mye byggeaktivitet/helsehus med tjenester. Sykkelby +trivelige møteplasser

    Kristiansand: Byboks alle kan levere varene -elektrifisert ‘Oslo city hub’ utenfor byen

    Bergen: Grønn strategi. Piloter eks bilfritt Møhlenpris og Brygge. Etablere omlastningsentral

    Bergen : Ny bydel Dokken – transformasjon og Mindemyren - transformasjon, koble på bybaneløsning.

    Stad: Selje sentrumsplan, tilgjengeliggjøre badestrand, kulturminner. Norfjordeid sentrum – tilrettelegging av strandsonen, kulturarv/vikingskip, samtidig nær handlesenter, sykkelstrategi, ladeinfrastruktur. Leikanger: Sentrumeplan

    Overhalla: Skogmo industripark. off. transport – App, organisert samkjøring. Forankret både i kommune og fylke

    Namdalen Samordnet godstransport og felles transittlager. Planlegging av fremtidig nettkapasitet, monitorering (av energistrømmer)

    Moss; Jobber gjennom Klima Østfold med klimabudsjett

    Trønderlag: Innovasjonssamarbeid. Digital løsning for gjenbruk av byggemateriale. Marked for

    ombruksmaterialer.

    Trøndelag: Mære landbruksskole, karbonlagring i jord, biokull

    Trønderlag: Prosjekt Mat og klima – også viktig når det gjelder logistikk. Lokal mat - leveranse.

    Trønderlag: Etablering av samarbeidsgruppe med næringsliv. Etablere indikatorer for målet. Felles modell for innkjøp.

    Regionalt samarbeid - varelogistikk Asker. Oslo, Bærum + Drammen

    Fergefri E39 (Hordfast). Bruke klimagassutslipp som kriterium i alternativvurderinger. Hvordan sikre at alle sider blir belyst.

     

    Oppsummering 

    På seminaret for nettverket Kortreist Kvalitet 9. november 2020 ble det holdt en rekke presentasjoner tilknyttet bærekraftig omstilling i norske kommuner og fylkeskommuner. De tre tematiske bolkene i samlingen var Bærekraftig varelogistikk og sentrumsutvikling; Bruk av kommunale klimavirkemidler og Forbruk/sirkulærøkonomi. Innledningsvis orienterte også Miljødirektoratet om den statlige støtteordningen Klimasats, som har en sentral rolle for iverksetting av prosjekt og utprøving av idéer innenfor de tre ovennevnte tema.

    Innleggene som ble holdt på seminaret viser spennende initiativ og gode grep som gjøres i norske kommuner og fylkeskommuner. Det ble gitt praktiske eksempler på hvordan det jobbes med grønne sentrumsløsninger, hvor man forsøker å imøtekomme forskjellige aktørgruppers behov. Videre fikk vi innsyn i hvordan det arbeides med å etablere bærekraftige mobilitetsformer mellom forskjellige målpunkt i byområder. Kommunens rolle som tilrettelegger for bærekraftig omstilling ble også vektlagt, både gjennom kommunale innkjøp og som arealplanmyndighet og samfunnsutvikler. Ikke minst ble det vist hvilke muligheter kommuner og fylkeskommuner har i tilretteleggingen for økt sirkulærøkonomi og redusert forbruk. Med de mange og forskjellige innleggene har seminaret illustrert et viktig poeng; at mobilisering av et bredt spekter av aktører og bruk av forskjellige former for virkemidler, er avgjørende for å nå mål om bærekraftig omstilling.

     

    Vi håper denne oppsummeringen fra seminaret inspirerer andre kommuner og fylkeskommuner til å se muligheter for bærekraftig omstilling!

    Referanser

    • Circle Economy. 2020. The circularity gap report Norway. Closing the Circularity Gap in Norway. Circle Economy /Circular Norway
    • Enoch, M.P, og Taylor, J. 2006. A worldwide review of support mechanisms for car clubs. Transport Policy 13 (2006) 434–443
    • Granavoldplattformen. 2019. Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Granavolden, 17.01.2019.
    • Kommunal og moderniseringsdepartementet, 2017 Berekraftige byar og sterke distrikt. Stortingsmelding 18 (2016-2017) Kommunal og moderniseringsdepartementet, 2017
    • Ritzén, S. og Sandström, G.Ö. 2017. Barriers to the Circular Economy – integration of perspectives and domains. Procedia CIRP 64 (2017) 7 – 12
    • Wang, L., Westskog, H., Selvig, E., Amundsen, H. og Mygland, R. 2018. Kortreist kvalitet – Hva betyr omstilling til et lavutslippsamfunn for kommunesktoren? insam as i samarbeid med CICERO, Civitas AS og KS
    • Westskog, H, Selvig, E, Aall, C, Amundsen, H, Jensen og Schøyen, E. 2018 Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak. CICERO-rapport 2018:03