CICERO - Center for International Climate Research
NO
Meny
TOPICS

Hvorfor blir det så mye bråk om vindkraft?

Kristin Linnerud, Merethe Dotterud Leiren

5 av 10 nordmenn er positive til vindkraft i følge en spørreundersøkelsen foretatt av Ipsos for Dagbladet. Men, 6 av 10 nordmenn er negative til vindkraft dersom det bygges i urørt natur. Dette viser en spørreundersøkelse foretatt av Turistforeningen. Hva betyr egentlig dette? CICERO har i år som i fjor foretatt en omfattende spørreundersøkelse om folks klimavaner. Et av spørsmålene gjelder vindkraft. De som svarte ble stilt overfor en påstand: Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land. De kunne velge mellom svaralternativer fra svært enig til svært uenig, eller vet-ikke. Dette er svarene for i fjor. Klart flere svarer positivt, enn negativt. Dette er svarene fra i sommer. Vi ser at det har skjedd en markert endring. Færre er positive og flere er negative til vindkraft. Fortsatt er det dobbelt så mange som svarer at de er positive som negative!I år som i fjor er det mest populære svaret: at påstanden passer ‘ganske godt’. Slår vi en ring rundt de som svarer at påstanden passer ganske godt eller ganske dårlig, samt vet-ikke gruppen og hverken-eller, så ser vi at 2 av 3 nordmenn havner her i 2019. Debatten i media er polarisert, men nordmenn flest (2 av 3) er nyansert, usikre eller tenker at ja, men det kommer an på. Våre forskere jobber nå videre med svarene i klimaundersøkelsen for å se om de kan bli klokere på hva det kommer an på. I EU prosjektet Winwind har vi lest mer enn 100 forskningsstudier om hva som påvirker våre holdninger til vindkraft.Kort fortalt: Vi observerer de direkte effektene på natur, klima, økonomi og lokalsamfunn. Hva vi ender opp med å mene avhenger av samfunnet vi bor i og hvem vi er. Om vi bor i en vindkraftkommune eller ikke, om landet vårt har et godt fungerende kraftmarked eller ikke, hva vi mener om viktige verdispørsmål og politiske spørsmål. Våre holdninger vil i tillegg påvirkes av hvordan debatten føres, om vi oppfatter prosessen som rettferdig, om vi oppfatter fordelingseffektene som rettferdige og også om hva kraften brukes til og hvem som eier den. … Jeg vil avslutte med 8 råd som reflekterer denne forskningen: 1 og 2: Senk tempoet og Lag en plan for elektrifisering av Norge. Ved å senke tempoet reduseres konflikten og vi kan høste erfaringer.Vi vil med det som er under planlegging ha nok kraft I 2030 til å dekke ytterligere elektrifisering av transport og industri. Internasjonal forskning viser at nasjonal anvendelse av kraften i konkrete prosjekter styrker aksepten. 3. Behold nasjonal ramme. Her har NVE gjort en solid stykke jobb. Med å peke ut områder som er egnet og ikke egnet for vindkraft. FNs klimapanel varsler i sin siste rapport at vi vil få en konflikt om arealene – hva vi bruker til mat og skogproduksjon, hva vi bruker til fornybar energiproduksjon og hva vi bevarer som urørt for å sikre biologisk mangfold. Vi trenger en nasjonal overordnet plan for hvordan vi disponerer våre arealer. 4. Innfør grunnrenteskatt på superprofitt til vindkraft. Slik vi har for olje, gass og stor vannkraft. 5. Og, øremerk en del av grunnrenteskatten til vindkraftkommunen. Rettferdig fordeling av de økonomiske merverdiene som skapes mellom investor, lokalsamfunn og fellesskapet er viktig for holdninger til vindkraft, viser forskningen. 6 og 7. Reparer naturen og sett av kompenserende arealer til urørt natur. Dette kan skje ved å jobbe med konsesjonsvilkårene (avvikling/restaurering). Tilbakeføre naturen til nasjonalparkstandard etter bruk, slik staten nå gjør med militærområdet på Hjerkin. Og ved å øke arealer til nasjonalparker/verneområder 8. Sats på havvind

More details

  • Year: 2019
  • Language: Norwegian
  • Conference: Arendalsuka
  • Conference date: 2019-08-15 - 2019-08-15