CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
Kina og India står for en relativt sett stor andel av verdens luftforurensing i dag. Men ren luft kommer også med en pris. foto: Raj Eiamworakul / Unsplash  

Kina og India står for en relativt sett stor andel av verdens luftforurensing i dag. Men ren luft kommer også med en pris. foto: Raj Eiamworakul / Unsplash  

Hvordan renere luft vil endre klimaet

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 16.04.2018

Hvis du har vært i Beijing på en varm, vindstille dag, så har du garantert møtt den: Luftforurensingen. Den tette veggen av skitten luft som slår imot deg, og gjør det nesten umulig å puste.

(Artikkelen stod først på trykk i Morgenbladet)

Det samme kan du møte i New Dehli, i Shanghai - og, om enn i mindre omfang, i Oslo. Dårlig luft er et problem alle steder hvor industri og annen menneskelig aktivitet spyr små støvpartikler ut i atmosfæren, og hvor geografi og meteorologi kan få lufta til å stagnere. Og den er dødelig. I følge WHO døde over en million kinesere av relaterte årsaker, bare i 2012. Indere dør også, og russere, og afrikanere, og folk de fleste andre steder.

Å rense luften er høyt prioritert hos myndigheter verden over - men opprenskingen har en skyggeside: Det vil påvirke været. De siste 150 årene har vi mennesker hatt to spesielt sterke påvirkninger på klimaet: Oppvarming, gjennom utslipp av drivhusgasser som CO2 og metan, og avkjøling, gjennom utslipp av små partikler vi kaller aerosoler; aske, sot og svovelforbindelser. Aerosolene ligger som en støvsky rundt planeten, og hvert lite fnugg fungerer som speil. De reflekterer solstråling tilbake til verdensrommet, og gjør jorden kaldere enn den ellers ville vært.

Aerosoler og luftforurensing er i all hovedsak samme ting. Vi vet ikke sikkert hvor mye global oppvarming vi hadde hatt hvis vi ikke hadde skitnet til luften vår, men ferske modellberegninger antyder alt fra en halv til over en hel grad ekstra. Det er mye. Oppvarmingen mellom 1880 og i dag er på rundt en grad, og Paris-avtalen sier at vi ikke skal ende på mer enn to. Vi har, kort fortalt, forurenset oss til et kaldere klima. Om forurensingen ryddes opp i, slik vi alle ønsker, mister vi den kunstige avkjølingen - og global oppvarming vil skyte fart.

Kina og India står for en relativt sett stor andel av verdens luftforurensing i dag. Når denne nå ryddes opp i, vil både landene selv og områdene rundt miste det avkjølende støvlaget.

Bjørn hallvard samset

I USA og Europa forsvant mye av luftforurensingen alt på 1970- og 1980-tallet, blant annet som følge av oppdagelsen av sur nedbør. I Kina har utslippene av SO2, en hovedkilde til sulfat-aerosoler, gått ned med 70% siden 2007. Det er også mye, og det vil ha klimaeffekter - globalt og lokalt. Drivhusgasser og aerosoler er nemlig ganske ulike. Drivhusgassene blir lenge i luften. De blander seg rundt i atmosfæren, og har effekter så å si over alt. Aerosoler vaskes derimot ut av atmosfæren igjen i løpet av noen få dager. De rekker ikke å reise så langt. En større del av effekten deres er der de slippes ut, eller dit vindene blåser dem.

Kina og India står for en relativt sett stor andel av verdens luftforurensing i dag. Når denne nå ryddes opp i, vil både landene selv og områdene rundt miste det avkjølende støvlaget. Samtidig går global oppvarming sin gang. Begge effektene varmer bakken og påvirker nedbøren, i et område hvor flere milliarder mennesker er avhengige av monsunen, avrenning fra isbreer, og at åssidene ikke renner bort i ekstremregn. Vi kjenner ikke detaljene, men det klart at vi vil se en rask endring i nedbørsmønstrene i Sørøst-Asia.

I klimascenariene som myndighetene bruker er en opprydding av luftforurensing tatt med - men bare på global skala. Dobbeltspark, som de lokale endringene i Kina og India, forstår vi enda for dårlig til å kunne forberede oss skikkelig. Her jobber forskere på spreng, men fortsatt er det langt igjen før vi forstår alle effektene luftforurensing har på klima og nedbør. Tar vi Paris-avtalen på alvor, er aerosoler et kritisk tema for de neste par tiårene. Det er viktig at vi oppnår togradersmålet, men det er også viktig hvordan vi gjør det. Balansen mellom oppvarming fra drivhusgasser, og den fra rensing av luften, vil ha konsekvenser for milliarder av mennesker. Den sterke avkjølingen aerosolene står for i dag betyr, dessverre, at kuttene i utslipp av drivhusgasser må bli enda mer ambisiøse enn vi trodde.

(Artikkelen er et sammendrag av "How cleaner air changes the climate", av Bjørn H. Samset, på trykk i Science 13.04.2018)