CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
Regnvannet flommer over et privat hjem i bjerkheim kommune i rogaland, 2.oktober 2017. foto: kjetil andré fredriksen

Regnvannet flommer over et privat hjem i bjerkheim kommune i rogaland, 2.oktober 2017. foto: kjetil andré fredriksen

Tas kunnskapen i bruk?

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 06.10.2017

Høstflommene raser i Sør-Norge. Bildene av hus, gårder og fabrikker som tas av vannmassene er årlig affære. Norske kommuner lærer stadig mer om hva som bør gjøres – spørsmålet er om kunnskapen tas i bruk, sier forskere på klimatilpasning. 

I 2014 publiserte forskere ved Vestlandsforskning en rapport hvor de konkluderte med at i flere tilfeller tok ikke kommuner lærdom av tidligere naturskadehendelser.

Forskerne gikk igjennom ti naturskadehendelser for å finne ut hva vi kan lære fra disse. Rapporten avdekker at erfaringer med naturskader ikke nødvendigvis fører til at kommunene er bedre rustet til å forebygge naturskader i framtiden. Flere av kommunene forskerne studerte allerede hadde kunnskap om farene før de ble rammet.

Det er gått tre år - hva sier forskerne i dag? Hva er status og har noe endret seg?

 

Det viktigste her er at vi selvsagt ikke har kunnet gjort noe på så få år med å rette opp gamle synder, altså sikre all infrastruktur som ligger der den ikke burde. Det som kan ha skjedd, men som trolig ingen vet sikkert,  er for det første om det siden 2014 bygges mer klimarobust, og for det andre om samfunnet har skaffet seg bedre oversikt over klimasårbarhet.

Det lille vi vet som har forandret seg er at mange flere har fått mer kunnskap om hva man burde gjøre og burde vite, gjennom deltaking i diverse seminarer, kurs og møter arrangert av for eksempel kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS og Norges vassdrags- og energidirektorat.

 

Enig med Carlo her. Etterhvert som stadig mer areal farekartlegges i forbindelse med planrullering og utarbeidelse av nye reguleringsplaner så finner man ofte også ut at eksisterende bebyggelse ligger utsatt til. Så det blir stadig mer kunnskap om hvor det er utsatt bebyggelse. Spørsmålet er hva denne kunnskapen blir brukt til.

 

Ifølge rapporten med det beskrivende navnet «Hva kan vi lære av tidligere naturskadehendelser?» fantes det eksisterende kunnskap om naturfareproblemet i åtte av de ti tilfellene forskerne hadde studert. I seks av de ti tilfellene konkluderer forskerne med at hus og infrastruktur ble lagt i områder med opplagt naturfare, og det ble valgt å se bort i fra historiske naturskadehendelser i området. Les saken vår fra 2014 her.

Se hvilke naturskader forskerne analyserte (ekstern lenke)