CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
regnet på regn. – Vi kjørte ti klimamodeller hvor vi beregnet i hvor stor grad forskjellige klimadrivere, som klimagasser, partikler og sulfat, påvirker global nedbør, og ikke minst hvor i verden nedbøren kom. Da så vi at den største økningen fant sted over havet, sier Bjørn samset. Photo by Jean-Pierre Brungs on Unsplash

regnet på regn. – Vi kjørte ti klimamodeller hvor vi beregnet i hvor stor grad forskjellige klimadrivere, som klimagasser, partikler og sulfat, påvirker global nedbør, og ikke minst hvor i verden nedbøren kom. Da så vi at den største økningen fant sted over havet, sier Bjørn samset. Photo by Jean-Pierre Brungs on Unsplash

Fant det forsvunne regnet

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 11.01.2018

Klimaendringene fører til større nedbørsendringer på havet enn på land.  – Vi har klart å skille det som skjer når jordoverflata blir varmere, fra andre endringer i klimasystemet. Da blir regnmønsteret tydeligere, sier CICERO-forsker Bjørn Samset  

Det viser en CICERO-artikkel i førsteutgaven til Npj Climate and Atmospheric Science. Npj Climate and Atmospheric Science er det siste tilskuddet i Nature-familien.

Klimaendringene fører til mer nedbør. I Norge har for eksempel nedbøren økt med 20 prosent siden 1900. Tilsvarende har man flere andre steder registrert økt nedbør lokalt. Økningen i global gjennomsnittsnedbør er imidlertid noe lavere enn forskerne har forventet.

– Globalt burde nedbøren øke med i snitt to til tre prosent for hver grad kloden varmes med, sier Bjørn Samset.

Men målestasjonene har ikke fanget opp en slik økning i global gjennomsnittsnedbør. Så da er det store spørsmålet: Hvor blir regnet av? En kjent utfordring er at de aller fleste målestasjonene naturlig nok befinner seg på land. Samset finner fram et kart fra IPCCs femte hovedrapport, som viser observerte nedbørsendringer. 

 

– Det blå betyr våtere, det brune betyr tørrere. Det hvite betyr at det ikke finnes observasjoner, sier Samset.

Fyller de hvite feltene

Ved å kjøre flere klimamodeller har Samset og kollegene hans klart å fylle de hvite feltene på kartet, og på den måten "funnet det forsvunne regnet".

– Vi kjørte ti klimamodeller hvor vi beregnet i hvor stor grad forskjellige klimadrivere, som klimagasser, partikler og sulfat, påvirker global nedbør, og ikke minst hvor i verden nedbøren kom. Da så vi at den største økningen fant sted over havet. Spesielt over de store havområdene rundt ekvator. For hver grad temperaturen øker, så øker nedbøren med fire prosent over havet, mot en til to prosent over land. Dette kan bidra til å forklare de relativt beskjedne observerte økningene i nedbør over land, sier Samset.

 

Er ikke dette sett på fra før?

– Jo, nedbør over hav har modellene studert lenge. Det nye i forskningen vår, er at vi har klart å skille det som skjer når jordoverflata blir varmere, fra andre endringer i klimasystemet. Da blir regnmønsteret tydeligere, og dessuten likt uansett hva det er som får temperaturen til endre seg. Det er godt å se.

Hvordan kan vi vite at det modellene viser er riktig – all den tid det ikke finnes få observasjoner ute i havgapet?

– En forutsetning for at en klimamodell skal kunne si noe om framtiden, er at den er i stand til å gjenskape nåtiden. Vi har målinger over hav i dag, blant annet fra satellitter, og de stemmer godt med det modellene beregner. Endringene over land passer også godt med det vi har målt de siste 50 årene. Så det vi mangler, er gode havmålinger over lang tid, som viser endringene med global oppvarming. Der kan modellene hjelpe, sier Samset.

Hvorfor studerte dere effekten av klimagassene hver for seg?

– Frem til i dag har klimaendringene vært drevet av en rekke klimagasser, aerosoler og mer til. Har disse påvirket nedbøren likt, eller er endringen vi ser en blanding av mange ulike faktorer? Og hva skjer framover, når CO₂ blir mer og mer dominerende, mens vi kanskje reduserer utslipp av aerosoler? For å svare på det, er det nyttig å vite hva hver enkelt faktor gjør. De er alle biter i det store puslespillet som heter framtidige klimaendringer.

Referanser